Mobbing begynner ikke med barn – den begynner med voksne som tier stille

Det kan være noe mer enn hverdagsstress. Det kan være et tegn på at noe er galt i det sosiale rommet rundt dem.

I Kristiansand oppgir 8 prosent av ungdommene at de mobbes minst annenhver uke. Det er ikke snakk om enkeltstående episoder, men vedvarende utestengelse – ofte godt skjult for både lærere og foreldre. Og selv om det er barn som utfører handlingene, skapes rammene av oss voksne.

Dan Olweus og Erling Roland har i flere tiår dokumentert at mobbing sjelden handler om enkeltelever. Det handler om relasjonelle mønstre i utrygge miljøer, der normene er svake og voksentilsynet mangelfullt. Når strukturene svikter, får maktspill og ekskludering grobunn.

Danske Helle Rabøl Hansen viser hvordan mobbing ofte forankres i sosiale og kulturelle mekanismer – hvem som inkluderes, hvem som ties i hjel. Det er ikke bare det som sies som virker, men også det vi unnlater å si noe om. Tausheten i voksenmiljøet gjør mobbing mulig.

Derfor er foreldreskap en del av løsningen. Ikke som moralsk plikt, men som sosialt ansvar. I alt fra klassechatter til fritidsgrupper er vi med på å definere hvilke barn som får være med – og hvem som faller utenfor. Det krever bevissthet. Og mot.

Skolen har et klart mandat, og mange jobber systematisk og godt. Men forebygging lykkes først når hjem og skole drar i samme retning. Vi må være med på å skape et miljø der trygghet ikke er tilfeldig, og tilhørighet ikke betinget.

Barn lærer ikke først og fremst av det vi sier, men av det vi gjør – og det vi lar være å gjøre. Når fellesskapet svikter, er det ikke barna som først må skjerpe seg, men de voksne som må tørre å ta et tydeligere ansvar. Et trygt skolemiljø bygges ikke av én, men av mange – sammen, med vilje og visjon.

Derfor må vi våge å stille det ubehagelige spørsmålet: Kan vi – gjennom stillhet, vaner eller utelatelser – selv bidra til en kultur hvor noen faller utenfor, uten at vi engang merker det? Først når vi tar det spørsmålet på alvor, kan vi skape det inkluderende fellesskapet vi ønsker for barna våre.