Mister han grepet?

Etter valget synes Trump å være mer opptatt av problemer langt borte fra vanlige amerikaneres liv, og hans tilhengere skal derfor ha begynt å vende den amerikanske presidenten ryggen. Et eksempel er krigen i Ukraina, som Trump snarest ønsker skal avsluttes med en fredsavtale. Den skal helst bære hans personlige «fotavtrykk», og om partene er enig i betingelsene synes mindre viktig.

Hovedsaken for Trump er «to make a deal». Som om det skulle dreie seg om en hvilken som helst forretningsavtale. Med gevinst for den ene, og muligheter for den andre. Der penger er innsatsen, og der den ene kan smile på veien mot banken, mens den andre kan fryde seg over tilgang på nye verdier.

Men en forretningsdeal a la Trump er denne fredsavtalen ikke. Det dreier det seg om å avslutte blodbadet i Europas østlige hjørne for et hardt prøvet Ukraina, og stoppe årelatingen av Russland med følger for hele Europa. Altså meget mer enn bare en forretningsavtale.

Da er prosessen viktig der alle parter føler at deres interesser blir godt ivaretatt. For Trump synes det imidlertid ikke å være spesielt viktig. Hovedsaken for ham er å tvinge gjennom en fredsavtale. Snarest mulig.

Men i iveren etter å være fredsskaperen gjør Trump en avtale med Putin over hodet på de som avtalen egentlig angår. Altså Ukraina. Når avtaleforslaget, som Trump i realiteten har fått fra Putin, bevisst lekkes til media blir EU og Europa tatt «på sengen». Som reagerer med bestyrtelse over at USA kan diskutere en fredsplan uten å ta europeerne med i prosessen. I de viktigste europeiske hovedsteder oppfattes slikt som respektløst.

Dessuten har Ukraina, som krigførende part, ikke vært med i «loopen», og blir derfor tvunget til å forholde seg til en fredsavtale de selv ikke har vært med å utforme. Og så etter at Europa, Ukraina og USA har snakket sammen kommer en justert plan fra Trump på bordet. Som Russland ikke har vært delaktig i utformingen av. Resultatet er at Putin trekker seg tilbake innenfor Kremls murer og venter på nye utspill fra Washington. Og freden er dermed like langt borte.

Selvfølgelig må et forslag til fredsavtale komme fra den ene parten, og videreformidles til den andre. Som må ta stilling til forslaget og komme med innspill til endringer. Deretter må forslaget diskuteres i transparente forhandlinger mellom partene. Det har så langt vært mangelvare i denne prosessen. Trump har fått et forslag til avtaletekst fra russisk side som han presentere som sitt eget. Senere, da europeerne reagerer, endrer Trump fredsforslaget uten å snakke med alle parter. Heller ikke med utenriksminister, Marco Rubio. Som i intervju med internasjonal presse avslørte at han ikke visste om det nye fredsforslaget.

Dessuten er det oppsiktsvekkende at en bekreftet utskrift av en samtale mellom Trumps utsending til Moskva, Steve Witkoff, er lekket til media . Bak en slik lekkasje kan bare stå interesser med tilgang på ressurser som normalt er forbeholdt USAs etterretningsmiljø. Det kan indikere en begynnende maktkamp mellom presidentens støttespillere og aktører innen etterretnings - og sikkerhetsmiljøet.

Trump og hans administrasjon ser altså ut til å miste troverdighet og innflytelse. Både internt i USA og i Europa. Det forteller om et presidentskap i fritt fall. Internasjonale organisasjoner som FN, EU og NATO er tydelig svekket. og vi synes å være på vei tilbake mot nasjonenes Europa. Altså slik forholdene var før andre verdenskrig.

Krigen i Ukraina vil altså fortsette. I alle fall inntil videre. Og verden blir bare farligere og farligere!