8 hours ago
1
Saken oppsummert
- Miriam Pedersen (16) frykter at skolehverdagen blir vanskeligere uten skolelydbøker.
- Frem til nå har dyslektikere fått låne skolelydbøker fra Statped, men fra neste skoleår får bare blinde og sterkt svaksynte låne disse.
- Dysleksi Norge mener kuttet kan ramme mange elever med dysleksi og andre lærevansker. Tusenvis har signert et opprop mot endringen.
- Statped viser til personvern og sier andre tilpassede læremidler skal dekke behovet.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Miriam Amanda Monsen Pedersen (16) kjente allerede i førsteklasse på barneskolen at hun var annerledes enn resten av elevene.
Skolen var vanskelig. Det var som om hun ikke fikk til det alle andre klarte.
Etter hvert fikk hun verktøy som hjalp.
Kutter tilbud
I tredjeklassen ble Pedersen diagnostisert med dysleksi. Det ble en stor lettelse.
– Frem til da hadde jeg trodd at jeg var dum. Så skjønte jeg at det ikke var jeg som var problemet.
De siste årene har hun brukt lydbøker i utdanningen, for å henge med mens hun leser skolebøkene.
Nå skal dette tilbudet fjernes for elever som henne.
– Jeg synes det er utrolig dumt. Før måtte mamma sitte og lese med meg, men med lydbøker klarer jeg å jobbe mer selvstendig. Nå er jeg bekymret for at mange med dysleksi blir helt avhengige av hjelp fra andre.
Bare for blinde
Fra neste skoleår kan nemlig bare elever som er blinde eller sterkt svaksynte låne skolelydbøker fra Statped.
Det betyr at elever med for eksempel dysleksi, ADHD, funksjonsnedsettelser eller språkvansker ikke får låne lydbøkene lenger.
– Det er helt krise for tusenvis av elever som allerede sliter i skolen. Dette vil være drepen for lesegleden deres, sier Mette Marie Berntsberg i Dysleksi Bergen.
Nå har over 5000 mennesker signert et opprop mot at tilbudet fjernes.
Kan ramme tusenvis
I Statpeds rapport fra 2021 var det over 69.000 registrerte elever som brukte skolelydbok. I dag har de cirka 13.000 aktive lånere av deres lydbøker, forteller de til TV 2.
Det er uvisst hvor stor andel av disse som er blinde eller sterkt svaksynte.
– Vi vet at det finnes minst én elev med dysleksi i hvert klasserom. Så det kommer til å påvirke enormt mange sårbare elever at denne ordningen fjernes, sier Berntsberg.
Hun frykter at flere elever vil droppe ut dersom tilbudet kuttes.
16 år gamle Pedersen er spesielt bekymret for hvordan dette vil gå ut over karakterene når hun begynner på videregående.
– Jeg er redd for at det vil påvirke læringen min. For meg er lydbøkene et godt sikkerhetsnett, men jeg kjenner mange som er helt avhengig av dem for å komme seg gjennom skolen, sier hun.
– Jeg håper Statped kan snu og ikke fjerne dette tilbudet, for det har så mye å si for dem som trenger det. Jeg er redd en del vil slutte å gjøre leksene sine, fordi de ikke orker eller klarer å lese alt.
Begrunnes med personvern
Det er Statped som utvikler læremidler for elever som er blinde eller sterkt svaksynte. De forteller til TV 2 at lydbøkene de tilrettelegger for denne målgruppen, også har blitt benyttet av elever med lesevansker.
Men økende krav til personvern og informasjonssikkerhet gjør at de må legge om produksjonen, forklarer de.
– Dette medfører at vi ikke har kapasitet til å gå ut over den målgruppene som bøkene er ment for, altså de blinde og sterkt svaksynte elevene.
Det sier divisjonsdirektør for læremidler og læringsressurser i Statped, Kari Anita Brendskag.
– Dersom lydbøkene allerede eksisterer for blinde/sterkt svaksynte, hvorfor kan de ikke også brukes av elever med for eksempel dysleksi eller andre lærevansker?
– Lydbøkene som vi produserer til blinde og sterkt svaksynte er spesielt tilrettelagt for denne målgruppens behov, svarer Brendskag.
Tror på andre alternativer
Statped forstår bekymringene fra Dysleksi Norge, men:
– Vi tror elever med dysleksi eller andre lesevansker vil få bedre nytte av læremidler som er tilpasset deres behov, med blant annet bilder, illustrasjoner og mulighet for å få lest opp tekst, sier Brendskag.
De poengterer at både Udir og Kunnskapsdepartementet har satt av midler til læremidler for elever med lesevansker.
– I de senere årene har forlagene gitt ut gode alternativer for denne elevgruppen, sier Brendskag.
Generalsekretær Caroline Vigstad Solem i Dysleksi Norge forteller at de ikke kommer til å gi seg i saken før lydbøker blir tilgjengelig for elever med dysleksi og andre lesevansker igjen.
– Det er helt uforståelig at myndighetene tar lydbøkene fra elever med dysleksi. Bøker skal fortsatt lages for blinde elever, så her må det være mulig å snu, sier hun.
English (US)