Milliongrepet overraskende få gjør: – Idiotsikkert

3 hours ago 1

Dersom du ønsker en økonomisk romslig pensjonisttilværelse, bør du følge nøye med. Ett enkelt grep kan nemlig føre til at du sitter igjen med millioner.

– Det er snakk om lønnsomme tastetrykk mens du sitter på bussen eller toalettet. Du kan gjøre dette fra telefonen hvor som helst, sier pensjonsekspert i DNB, Stian Revheim.

Dette er grep alle som er ansatt i privat sektor kan gjøre, men ifølge DNBs undersøkelser viser det seg at kun ti prosent faktisk gjør det.

Det Revheim sikter til er å øke risikoen og aksjeandelen på innskuddspensjonen din.

Ett råd

I dag har de aller fleste faste avtaler gjennom jobben sin. Da er det arbeidsgiveren som bestemmer risikosatsen og aksjeandelen på pensjonskontoen din.

Ferdigpakkene begynner vanligvis med en aksjeandel på rundt 70 til 80 prosent, men enkelte har en aksjeandel helt nede i 30 prosent, sier Revheim.

– Når man er ung skal pengene stå på denne pensjonskontoen i opp mot 50 år. Her kommer man best ut av det med å ha en aksjeandel tett opp mot, om ikke på 100 prosent.

Derfor råder han folk til å å gå inn i pensjonskontoen og justere aksjeandelen.

– Disse tastetrykkene tar to til tre minutter, og kan vise seg å bli ekstremt lønnsomme. Det trenger ikke ta lengere tid enn å overføre penger inne på nettbanken din, sier han.

Prosessen skal være intuitiv og lett å gjennomføre uavhengig av banken pensjonskontoen din ligger i.

12,2 millioner ekstra

Revheim har lagt et regnestykke hvor han sammenligner gjennomsnittsavkastningen på en pensjonskonto med 30 prosent i aksjeandel og gjennomsnittsavkastningen på 100 prosent.

Han tar utgangspunkt i hvordan markedet har sett ut de siste ti årene for DNBs pensjonsprofiler med 30 og 100 prosent aksjer.

– 30 prosent aksjer har gitt i snitt 5 prosent avkastning. Mens 100 prosent aksjer i snitt har gitt 10 prosent avkastning.

Sparer du en tusenlapp i måneden vil forskjellen etter 10 år være på cirka 154.000 mot cirka 200.000.

Tar man utgangspunkt i at den som sparer til pensjon i dette tilfellet er ung, og ikke skal ta ut pensjonen før de nærmer seg 70, vil forskjellen på pensjonssaldoen deres etter 50 år i arbeidslivet kunne være på cirka 2,5 millioner kroner mot cirka 14,7 millioner, understreker han.

Det er altså mulig å få 12,2 millioner kroner mer enn hva du i utgangspunktet ville fått.

Én forutsetning

Men det er én forutsetning – at pengene plasseres bredt på det globale markedet.

Mange liker å spare på fond innen en bestemt sektor, som for eksempel teknologi. Men sprer du investeringene innenfor et bredere marked kan du i større grad lene deg tilbake med god pensjonssamvittighet, mener Revheim.

– Du får ikke disse veldig store hoppene oppover, som man kan se hvis man gambler på en spesiell bransje, men du vil heller ikke ha de kjempestore nedturene, forklarer han.

– Du kan ha et mer passivt forhold til pensjonssparingen.

Selv med 100 prosent i aksjer.

– 100 prosent aksjer kan høres veldig skummelt ut, men du er ikke på toppen av risikostigen selv om du har det, forklarer Revheim.

Selv om du har 100 prosent aksjer med en global sammensatt pakke, kan du likevel være på en fire på risikostigen. Risikostigen går fra en til sju.

– Betydelig høyere

Også økonomiprofessor Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder (UiA) påpeker at gevinsten er større i det lange løp dersom pensjonen er investert i aksjer.

Dagens uro på børsen gjør at aksjene vil bevege seg opp og ned.

– Historien viser at over en periode på 20-30 år, får en likevel bedre avkastning på aksjer enn ved å ha penger i banken. Når en plasserer pengene langsiktig, vil en være med på oppturene som kommer etter nedgangsperiodene, og over tid har det vært lønnsomt, sier hun til TV 2.

Derfor kan det være lurt å sette opp aksjeandelen på pensjonssparingen. Men det er ikke alle som er like komfortable med risikoen det innebærer.

– Dersom en arbeidstaker ikke er komfortabel med risikoen, bør en kanskje vurdere å ha en lavere aksjeandel. Men da må en også være innstilt på at pensjonsutbetalingene kan bli lavere når den tid kommer, sier Nyhus.

– En kikk på avkastningsportalen.no, som viser historisk avkastning for pensjonssparing, viser at avkastning har vært betydelig høyere for de som har høy aksjeandel. Over flere tiår vil dette gi store forskjeller i verdien på pensjonskapitalen.

Råd for de yngste og eldste

Revheim anbefaler de yngste – «BSU-alder» – å vurdere selvvalgt pensjonskonto. Da kan du selv bestemme aksjeandelen, og den følger deg selv om du bytter jobb. Uten dette kan aksjeandelen endres automatisk når du får ny arbeidsgiver.

For dem over 50 gjelder et annet råd: reduser risikoen gradvis fram mot pensjonsalder. Hvor mye avhenger av når du planlegger å ta ut pensjonen. Samtidig bør du ikke sikte for lavt.

– Du har en lang tidshorisont igjen. Det er jo penger du skal ha utbetalt gjerne i 10-15 år, selv etter du har gått av med pensjon, påpeker han.

Også Nyhus sier det er lurt å ta hensyn til svingningene i aksjene dersom det nærmer seg pensjonstiden.

– En kan gjerne redusere aksjeandelen når en nærmer seg pensjonsalder og heller plassere penger i markedet med mindre svingninger i verdi, sier hun.

– Ganske idiotsikkert

– Hvis du hopper ut når markedet er urolig, så vil du kunne gå glipp av de beste enkeltdagene, som er avgjørende for å få en god avkastning.

I en intern undersøkelse har DNB sett på markedet de siste 30 årene. Dersom de fjerner de ti beste enkeltdagene fra regnestykket i løpet av denne perioden, vil avkastningen nesten halveres.

– Tipset med å sitte i ro i båten og holde seg rolig når børsuroen pågår – det er et godt tips. Gitt at du har tid til at markedet kan komme seg igjen og en godt spredt portefølje.

– Kan det gå riktig galt å sette aksjeandelen på 100 prosent, eller er det idiotsikkert?

– Men lang tidshorisont og en god spredning er det ganske idiotsikkert, ja. Ser man 30 år tilbake i tid, og du har aksjer spredt over et stort globalt areal og flere sektorer, er det ingen av pakkene som hadde endt i minus.

Read Entire Article