Miljødirektoratet anmelder flere for båt-svindel

KASSERT: 50.000 båtvrak er samlet inn siden 2017. Foto: Svein Magne Fredriksen, Miljødirektoratet

Med falske underskrifter lurte en mann til seg 94.000 kroner. Han ble dømt for bedrageri og dokumentfalsk.

• Sven Arne Buggeland
• Silje Lien Sveen

torsdag 21. mars kl. 12:58

Kortversjonen

• En mann er dømt for bedrageri og dokumentfalsk etter å ha sendt inn 94 falske søknader om tilskudd til vraking av fritidsbåter i en periode på over et år.
• De siste månedene har Miljødirektoratet anmeldt flere for lignende svindel.
• Ordningen, som gir 1000 kr i tilskudd for kasserte fritidsbåter, bidrar til å hindre forsøpling og miljøgifter.

Fra juli 2019 til november 2020 sendte mannen inn 94 søknader om tilskudd til vraking av fritidsbåter.

Som bekreftelse på at båtene var innlevert – noe de ikke var – signerte han falskt på vegne av Vesar avfallsanlegg.

Mannen prøvde seg med ytterligere 54 søknader, men Miljødirektoratet oppdaget svindelen og stoppet utbetalingene i tide.

Han er ikke alene: Flere er de siste månedene politianmeldt for å ha levert falske søknader om tilskudd for kasserte fritidsbåter.

Vrakpantordningen

• En fritidsbåt er et fartøy til sports- og fritidsbruk med skroglengde inntil 15 meter (49,21 fot)
• Mindre fartøy som seilbrett, kano, gummibåt med skrog og kajakk inngår i tilskuddsordningen.
• Ordningen gjelder bare for båter som ikke lenger er i bruk og er kassert eller skal kasseres.

Kilde: Miljødirektoratet

Tidligere har to personer fått fengselsstraff og har blitt dømt til å betale erstatning til Miljødirektoratet for misbruk av vrakpantordningen.

– Denne ordningen har som mål å rydde opp i et stort forsøplingsproblem. Da er det leit at noen utnytter systemet, sier Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro.

<-Ellen Hambro

Direktør i Miljødirektoratet

Vrakpantordningen gir et tilskudd på 1000 kroner til alle som leverer inn kasserte fritidsbåter til et godkjent avfallsmottak.

Ordningen har siden 2017 bidratt til å samle inn og behandle over 50.000 båter som hadde eller kunne ha endt opp som forsøpling i naturen.

– Ved å samle inn og behandle båter som skal kasseres, hindrer vi at mennesker og natur eksponeres for farlige miljøgifter og mikroplast, sier Hambro.

Hun legger til at materialgjenvinning og energiutnyttelse av båtene reduserer klimagassutslipp og gir andre positive miljøeffekter.

– Stjeler midler fra offentligheten

De fleste fritidsbåter er laget av komposittmaterialer, ofte plast. Dumping av slike båter vil føre til nedbrytning som over tid fører til mikroplast i naturen.

– Dette er offentlige midler, og det er en ordning som skal bidra til å redusere et forsøplings- og miljøproblem. Hvis noen velger å misbruke den, stjeler de midler fra offentligheten, sier Jone Rivrud Rygg til VG.

<-Jone Rivrud Rygg

Seksjonsleder for avfall, kjemikalier og tilsyn i Miljødirektoratet

Han er seksjonsleder i Miljødirektoratets avdeling for avfall, kjemikalier og tilsyn.

10.000 tilskudd i året

Rygg forteller at direktoratet gir tilskudd til cirka 10.000 båter i året. Det siste halvåret har de anmeldt tre saker.

– Det er en liten andel, men det er likevel viktig å sende et signal om at vi følger med, og at det får store konsekvenser for dem som jukser.

– Hva kan du si om de tidligere dommene?

– Det er ulike saker i omfang, hvor en av dem skiller seg ut, sier Rygg.

Han ønsker ikke å gå mer i detalj på disse, men trekker frem ett fellestrekk:

– Det som er typisk for disse sakene, er at folk leverer dokumentasjon på at de har levert inn båter som ikke er levert inn.

Den siste de anmeldte leverte søknader for 40 båter, forteller han.

– Vi har avdekket at langt fra de 40 er reelle.