Miljøbevegelsen sliter økonomisk: – Redd for at vi mister mye engasjement

En liten gjeng frivillige og ansatte lader opp til demonstrasjon på kontoret til Spire i Oslo. Å lime nye plakater oppå de gamle lønner seg litt ekstra nå – og ikke bare fordi de vil redde miljøet.

Etter at de mistet 1,4 millioner i informasjonsstøtte fra Norad har ungdomsorganisasjonen måttet ta mange grep for å kutte kostnader.

– Vi må vurdere alt opp mot om vi har råd eller ikke råd. Det arrangementet, den aktiviteten, og ofte er jo svaret nei, da, sier Spire-leder Thea Birgitte Erfjord.

De ansatte utgjør nå to betalte årsverk. Det pleide å være det dobbelte. I tillegg har honoraret til nestlederne krympet betraktelig.

– Det å ikke prioritere penger til klima og til ungt klimaengasjement, er jo dårlig beredskap på sikt, mener Erfjord.

– Når vi ikke har midler til å kunne følge arbeidet opp like tett, er vi redde for at vi mister mye engasjement, legger hun til.

– Vi er i økonomisk krise

Hun er nok allikevel ikke den som sliter mest med regnskapet nå.

Denne uka ble det kjent at Bellona er nær konkurs. Bellona hadde planlagt å feire et stort jubileum i sommer. Nå er det opprettet spleis i håp om at de overlever til 40-årsdagen.

Åtte millioner kroner må på plass i løpet av helgen for å sikre videre drift. Fredag ettermiddag har de fått inn tre millioner på Spleis.

Bellona sier til VG at de har brukt penger de skyldte Bellona Europa, og ikke har klart å innfri den gjelden.

– Vi er i økonomisk krise, men holder motet oppe, sier den nyansatte Bellona-lederen Sveinung Rotevatn.

Alle ansatte har fått permitteringsvarsel. Rotevatn bekrefter at stiftelsen har hatt en anstrengt økonomi over flere år.

– Må løse mange kriser samtidig

Men flere andre miljøorganisasjoner sliter også økonomisk, blant annet på grunn av mindre støtte fra myndigheter og bedrifter.

Onsdag denne uka kom nyheten om at miljøstiftelsen Zero permitterer «et begrenset antall ansatte» helt eller delvis, fordi økonomien har blitt strammere de siste månedene.

Organisasjonen er hovedsakelig finansiert av næringslivet og merker at uroen i verden gjør at samarbeidspartnere prioriterer annerledes.

– I noen år var klima og miljø den viktigste saken for norske velgere. Alle politiske partier var opptatt av det. Media skrev mye om det. Nå har vi vært gjennom perioder med krig i Europa, vi har en stor krig i Midtøsten, vi har renter som øker. Det er helt naturlig at det er sånn, sier daglig leder Stig Schjølset.

Men politikerne må allikevel prioritere klima, mener han.

– Vi kan ikke sette pause på klima- og miljøproblemer til vi er ferdig med å løse de andre krisene. Vi må løse mange kriser samtidig. Jo lenger vi utsetter å gjøre noe med klima og miljø, jo verre blir det for de som kommer etter oss å rydde opp i de problemene.

I Spire lærer unge om hvordan de kan bruke stemmen sin politisk, blant annet gjennom høringsinnspill, demonstrasjoner eller leserinnlegg.

Han synes det er spesielt bekymringsfullt at mange ungdomsorganisasjoner har fått kutt i budsjettene sine.

– De er kjempeviktige. Veldig mange av mine kollegaer har gått skolen i Natur og Ungdom og andre organisasjoner som engasjerer unge folk. Det er en fantastisk skole. Så det er veldig trist at inntektene svikter for dem også, det må jeg si, sier Schjølset.

Kan bli stans i havryddingen

NRK har kartlagt hvordan det går med økonomien til noen av landets største miljøorganisasjoner.

Av 11 spurte forteller ni at de har fått trangere økonomi, på grunn av kutt i statlig eller privat støtte.

Flere organisasjoneer har fått færre ansatte. I desember nedskalerte Kirkens Nødhjelp arbeidet sitt med hele 25 årsverk, på grunn av fall i internasjonale donasjoner. Organisasjonen har en egen seksjon dedikert til klimapolitikk.

For det er ikke bare i Norge det har blitt vanskeligere å finansiere klimaarbeid.

Den internasjonale miljøorganisasjonen WWF (Verdens naturfond) merker konsekvensene av at USA og flere viktige europeiske donorland trekker seg eller kutter i bistanden.

Globalt har flere av WWFs kontorer måttet nedskalere driften.

– Vi frykter at dette vil få store konsekvenser for globalt samarbeid om natur og klima, sier generalsekretær Karoline Andaur.

Nå står organisasjonens prosjekt om marin forsøpling i fare. I revidert statsbudsjett foreslår regjeringen å kutte 100 millioner til arbeidet.

13 organisasjoner mistet støtte

Norad, eller Direktoratet for utviklingssamarbeid sier de skjønner at det har vært krevende for organisasjonene som ikke fikk penger i denne runden.

– Samtidig må Norad på ansvarlig vis fordele midlene i tråd med objektive kriterier i utlysningen, innenfor de økonomiske rammene som er tilgjengelige, skriver leder Stine Horn i Norads avdeling for velferd og menneskerettigheter i en e-post til NRK.

Hun understreker at utlysningen er konkurransebasert og at ingen har krav på støtte selv om de formelt oppfyller kriteriene. Hun legger også til at det var uvanlig mange søkere ved forrige utlysning.

13 organisasjoner som har fått støtte de siste fem årene fikk avslag.

– Etter en grundig vurdering av hver søknad – og helheten – landet vi på de 23 søkerne vi mener vil nå målene med ordningen mest effektivt, opplyser Horn

Vil ikke holde liv i «miljøklubber»

Miljøpolitisk talsperson i Fremskrittspartiet Tor Mikkel Wara mener offentlige budsjetter er presset og at staten må prioritere kjerneoppgaver som helse, beredskap, politi og eldreomsorg.

– Det er positivt at folk organiserer seg og kjemper for saker de tror på. Men det betyr ikke at staten skal holde liv i miljøklubber som ikke klarer å stå på egne ben, sier han.

– Hva tenker dere om at flere miljøorganisasjoner har måttet nedskalere driften sin, all den tid Norge må nå rimelig ambisiøse klimamål i løpet av de neste fire årene?

–Arbeiderpartiet og miljøkameratene deres har satt helt urealistiske klimamål uten å se på hva det faktisk vil koste. Hadde de regnet på dette, ville de nok raskere innsett at Norge ikke kommer til å nå målene.

Han mener at det uansett ikke er statsfinansiering av miljøorganisasjoner som kommer til å kutte utslippene i Norge.

UENIGE: FrP og SV har ulike meninger om hva slags støtte miljøorganisasjonene skal få under forhandlingene om redivert statsbudsjett.

Det er finanspolitisk talsperson i SV Marthe Hammer uenig i. Hun og partiet ønsker at revidert statsbudsjett, som som forhandles fram nå, skal sikre støtte til organisasjoner som jobber med klima.

– Dette er ikke tida for å sette bremsen på klimaarbeidet, tvert imot skal vi skalere arbeidet opp når andre land skalerer det ned.

– Norge og verden er helt avhengige av det samarbeidet og samspillet som skjer mellom organisasjoner og myndigheter. Det er verdt å kjempe for.