Flere europeiske ledere advarer om at en ny fredsavtale i praksis vil innebære ukrainsk kapitulasjon: – En ren gavepakke til Russland.
Publisert: 20.11.2025 19:24
Kortversjonen
- USA og Russland har hemmelig forhandlet en fredsplan som innebærer store tap av territorium og militær styrke for Ukraina.
- Europeiske ledere reagerer sterkt mot avtalen og mener den representerer en ukrainsk kapitulasjon og gave til Russland.
- Ukrainas president Zelenskyj presses fra USA og samtidig innenriks av en stor korrupsjonsskandale.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
– For Ukraina ville det i praksis være en kapitulasjon å akseptere en slik avtale, sier Palle Ydstebø, hovedlærer ved Seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
Onsdag ble det kjent at Russland og USA i all hemmelighet har diskutert en plan for å avslutte Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina, som nå har pågått for fullt i over tre og et halvt år.
USAs president Donald Trump og Russland president Vladimir Putin møttes i Alaska i august.
Da sa Trump at han mente Putin «ønsker å få en slutt» på at folk blir drept.
Kontoret til Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, bekrefter ifølge Reuters at han har mottatt USAs fredsplan.
Zelenskyj forventer også å snakke med Donald Trump i løpet av de kommende dagene.
I mellomtiden har flere europeiske og ukrainske tjenestemenn avvist den siste planen, og understreker at enhver avtale må respektere Ukrainas suverenitet og ikke innebære landets «kapitulasjon».
USA skal ha signalisert til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han må akseptere rammeverket og dets hovedpunkter. Zelenskyj er samtidig under press på hjemmebane på grunn av en omfattende korrupsjonssak som involverer flere av hans nærmeste allierte.
USA har vært en avgjørende våpenleverandør til Ukraina, og avhengigheten av amerikanske våpen, særlig luftforsvar, gjør at amerikanere kan legge press på Zelenskyj-administrasjonen.
– Gavepakke til Russland
Forslaget som nå ligger på bordet innebærer at:
- Ukraina skal avstå hele Donbas-regionen i øst – også områder som i dag ikke er okkupert – for å etablere en demilitarisert sone.
- I tillegg forventes det at Ukraina kraftig reduserer sine væpnede styrker.
– Forslaget som diskuteres nå, er i praksis det Russland har ønsket seg i lang tid. Det betyr at Ukraina må gi fra seg land mot garantier de ikke har noen grunn til å stole på, sier Ydstebø.
Palle Ydstebø
hovedlærer ved Seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
Han viser til at tidligere avtaler med Russland ofte ikke har vært realistiske, og at det som regel ikke er grunn til å stole på dem.
Ukrainas grunnlov krever folkeavstemning ved tap av territorium, noe som gjør avtalen lite realistisk, ifølge Ydstebø.
Han frykter Russland vil prøve å svekke Ukrainas forsvar, slik de gjorde før invasjonen.
– Fra et ukrainsk ståsted fremstår forslaget som en ren gavepakke til Russland, sier Ydstebø.
Dette kartet viser områdene i Ukraina som Russland har gjort krav på gjennom en ikke-anerkjent annektering:
Europeiske ledere reagerer på utestengelse
– Skal freden vare, må Ukraina selv få bestemme rammene, sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide til Aftenposten.
Han forteller at Norge nå snakker tett med ukrainske myndigheter.
Målet er å finne ut hvordan Norge best kan støtte en fredsavtale som Ukraina selv kan stå inne for.
Kyiv Independent skriver at flere europeiske land ikke har vært involvert i arbeidet med USAs nye fredsplan. Ukraina selv har også vært holdt helt utenfor prosessen.
Flere europeiske politikere reagerer sterkt på dette.
Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot understreker at fred ikke kan innebære at Ukraina gir opp.
Også Polens utenriksminister Radosław Sikorski er kritisk til at europeiske land ikke er tatt med.
– Vi setter pris på fredsinitiativ. Men Europa er Ukrainas viktigste støttespiller, og derfor forventer vi å bli inkludert i samtalene, sier Sikorski.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas mener at en løsning ikke kan fungere dersom Ukraina og Europa holdes utenfor.
– Hadde Russland ønsket fred, kunne de akseptert en våpenhvile for lenge siden, sier Kallas.
Russland gikk til fullskala angrep på Ukraina i februar 2022. Da hadde landet allerede vært involvert i krigføringen i Øst-Ukraina i åtte år, og annektert Krymhalvøya i strid med folkeretten.
Hundretusenvis av mennesker er drept som følge av Russlands angrepskrig, som er den største militære konflikten i Europa siden 2. verdenskrig.

1 week ago
2











English (US)