Mikael er tryggere med buksene på

– Det er kanskje av gammel vane. At man vil bruke det man bestandig har brukt, sier 33 år gamle Mikael Tylli.

Finlenderen er fisker på sjarken «Lisa». Nå har han og skipper Øyvind Nilsen fra Alta akkurat klappet til kai ved fiskemottaket i Øksfjord.

Som to røyskatter hopper de opp og ned mellom båten og kaikanten. Digre kar med fersk fisk hektes til tunge jernkroker og svinges i land.

Her er ingen tid å miste. Pengene ligger ikke på kaia. De ligger ute i det mørke og kalde dypet.

Tylli har akkurat dratt av seg den gule flytebuksa og hengt den til tørk inne i båten. Sjefen sjøl har ikke tatt seg tid til det.

Om noen sier at buksa hindrer arbeidet, så er et blikk på Nilsen nok til å motbevise det.

Tylli skryter av buksa som bidrar til at han flyter som en dupp. og holder lengre på kroppsvarmen, om uhellet skulle være ute.

– Jeg syns den er veldig grei og lett å ha på. Den er litt tykkere på magen og ryggen, men det er ikke noe man merker når man jobber, sier han.

Men ikke alle tenker som Tylli.

– Det skjer ikke meg

Fiskeryrket anses som Norges farligste. Siden årtusenskiftet har 156 fiskere omkommet. Likevel er det fortsatt mange som ikke bruker verken flytevest eller flyteplagg når de er ute på havet.

– Vi vet det er farlig, men vi går ikke rundt og tenker på det. Man tenker vel at det skjer ikke meg, sier Torstein André Karlsen.

Rekefiskeren fra Honningsvåg og sønnen Kristoffer (26) har vært på sjøen i snart tre måneder.

– Men snart er det hjem til jul, sier pappa Karlsen.

Mørketiden er kommet i nord. Fjellene er snødekte, og havet er sort og iskaldt. Her overlever du ikke lenge om du faller over bord.

Likevel bruker verken Karlsen eller sønnen flytevest eller noe annet flyteplagg.

– Vi ser ikke faren ved å falle på havet fra vår båt, sier Karlsen.

Båten deres har en høyere ripe enn mange mindre sjarker. Han mener derfor det nærmest er umulig å falle over bord mens de står og jobber.

– Og vi er aldri alene på dekk, sier Karlsen.

21 år gammel skipper druknet

Men ulykker inntreffer uansett om man er alene eller ikke.

21 år gamle Marcus Jarl Bangås omkom på Lopphavet i Vest-Finnmark i desember i fjor. Han er fortsatt ikke funnet.

Den unge skipperen skulle hjelpe til med å dra inn en garnlenke da han fikk flaggbøyen i ryggen og ble skylt over bord.

Bangås brukte ikke flyteplagg.

Det viser den ferske rapporten fra havarikommisjonen, som NRK har omtalt.

Havarikommisjonen skriver at det er krav om at det skal være redningsvester om bord. De viser imidlertid til at bruk av disse, eller andre flyteplagg, vil være basert på fiskerens vurdering av om arbeidsdekket er utsatt eller ikke.

Havarikommisjonen mener regelverket er uklart i forhold til hva som blir definert som et utsatt dekk.

De ber Sjøfartsdirektoratet å presisere kravene i forskrift om arbeidsmiljø på skip om bruk av flytemiddel ved arbeidsoperasjoner på utsatt dekk for fiskefartøy.

Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, sier til NRK at de ser alvorlig på ulykka på Lopphavet i fjor.

Aarhus sier at de vil se på anbefalingen fra havarikommisjonen. De kan likevel ikke forskuttere hva som vil skje med regelverket.

– Samtidig er det de som er ute, som kjenner forholdene best og må vurdere risikoen, sier Aarhus.

Ser ikke forskjellen

Flyteplagg for fiskere har vært under utvikling i flere tiår. De første plaggene var ofte store og ukomfortable. I dag er det annerledes.

– Nå bruker vi oppdriftsmateriell som er mye mer komfortabelt, sier Åslaug Bjørnevik Istad, design- og innovasjonsansvarlig hos Aalesund Protective Wear.

De nye flyteplaggene kan lett forveksles med vanlige klær, sier hun.

– Vi har faktisk måttet skrive på produktene at de har innebygd flytemateriell, sier hun.

Produktene selges til både inn- og utland. Til store havtrålere, mindre båter, oppdrettsanlegg og til oljeplattformer.

– Tilbakemeldingene er veldig gode og vi blir ofte kontaktet av privatkunder som kan fortelle oss at produktet har reddet livet deres, sier Bjørnevik Istad.

Fagsjef i Norges Fiskarlag, Joakim Martinsen, mener det er bra at det tydeliggjøres når plaggene skal brukes slik havarikommisjonen etterlyser.

– I all hovedsak tror jeg de fleste fiskerne og familiene deres er opptatt av å drive så sikkert som mulig, sier Martinsen.

Båten stopper automatisk

Han forteller at Stortinget har vedtatt en nullvisjon på dødsulykker for yrkesfiskere, og at en del forsikringsselskap gir tilskudd for kjøp av plaggene.

Martinsen sier at det stadig utvikles nye produkt for å bedre sikkerheten. Slik som en AIS-sender som du kan ha i vesten, eller system med nødstopp og varsling hvis du faller over bord.

Han mener det særlig for enmannsbåter er viktig med løsninger som gjør at båten automatisk stopper, slik at du kan ha sjans til å komme deg om bord igjen.

– Og videre at hovedredningssentralen automatisk blir varslet, slik at de kan sende hjelp, sier Martinsen.

Fisker Torstein André Karlsen synes det er bra at sikkerheten tas på alvor.

Han er slett ikke imot et påbud om bruk av flyteplagg dersom det skulle komme.

– Plaggene som lages nå, er mye bedre og mer komfortable enn de var før. Så egentlig er det ingen gode grunner til å la være, sier han.