Mer vold rapportert i Osloskolen - og spesialskolene skiller seg ut

– Det er jo alarmerende, sier SVs Ola Wold Elvevold om volds- og trusseltallene i Osloskolen.

I fjor ble det meldt inn over 11.200 volds- og trusselepisoder av ansatte på skolene.

Rundt en tredjedel står elever i spesialskoler eller -grupper for.

De utgjør ca. 1500 elever totalt. Men står for en høy andel av hendelsene.

– Disse elevene er de mest krevende elevene vi har i osloskolen, sier fylkesstyremedlem Anette Sandvær i Utdanningsforbundet.

Hun tror mye skyldes at skolene har blitt flinkere til å rapportere. Og spesialskolene har ligget høyt over flere år.

Sandvær tror ansatte har vent seg til en tankegang om at de må tåle mer.

– Er det sånn at det er mer akseptabelt, bare fordi det er spesialskole? At det som er forsvarlig der, ikke ville vært forsvarlig på en annen skole?

Flere melder fra

Samtidig er det flere lærere som er flinke til å melde fra, påpeker hun.

Dette gjør også Oslos skolebyråd.

– Mye av økninga skyldes bedre rapporteringskultur og et system som gjør det veldig mye enklere for den enkelte å rapportere, tror skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H).

– Og så er det helt sikkert også en faktisk økning, men hvor stor andel som er hva, det er ikke klart, sier hun.

Mellom 2024 og 2025 økte antallet meldinger om vold og trusler med 50 prosent. På spesialskolene er økninga 60 prosent.

– Det vi vet om de elevene som går i spesialskoler og spesialklasser, er at mange av dem mangler måter å uttrykke seg på, sier Midtgarden.

– Er det sånn at de som jobber der, må finne seg i å bli utsatt for vold fra elevene sine?

– Det er ingen ansatte som skal finne seg i å måtte bli utsatt for vold. Men så må vi også anerkjenne at elever som har store og sammensatte utfordringer, for noen så kan utagering være en del av det bildet.

Øker i hele landet

– Dette er jo noe vi ser over hele landet, sier Midtgarden.

I mars åpna regjeringa for at utagerende elever kan tas ut av klassen.

De begrunna dette med blant annet at antallet lærere som opplever vold og trusler har økt de siste ti årene.

Også de andre storbyene har høye tall, selv om antallet hendelser gikk litt ned i Trondheim i fjor. Der ble det rapport om 2774 hendelser i fjor.

– Det er ikke bare Oslo det har vært en sterk økning i vold og trusler, men vi blir ofte sånn utstillingsvindu siden vi er storby og har media lett tilgjengelig her, sier Midtgarden.

Mest på barneskolen

Og de siste par årene har det vært flere alvorlige hendelser på skoler i Oslo.

Og Utdanningsforbundet advarer mot grovere vold inn i skolen.

– Jeg har aldri hatt så mange henvendelser som de siste årene, der det har vært veldig alvorlige hendelser på barne- og ungdomstrinnet, sier Sandvær i forbundet.

Likevel: disse episodene utgjør et mindretall.

For kommunens egne tall viser at det er flest hendelser på barneskolen. Og at flertallet av hendelsene er meldt inn som lite eller mindre alvorlig.

– Jeg syns at det i altfor stor grad har vært gitt inntrykk av at vold og trusler handler om 14-åringer med kniv, sier byråd Midtgarden.

I stedet viser tallene at det er barn mellom 6 og 12 år som står for de fleste hendelsene. Hos ungdom er det mindre vold og mer trusler, skriver kommunen selv.

Økninga i hendelser er også mye lavere på de videregående skolene.

Trenger mer hjelp

Noe tallene ikke viser, er hvor mange elever i den «vanlige» skolen som skulle tilhørt en annen statistikk.

For antallet barn som søker plass i spesialskoler eller -grupper har gjort et kraftig hopp. Det skjer samtidig som antallet barn med særlig diagnoser innenfor autisme-spekteret øker.

– Vi vet at det er altfor mange lærere som står alene med elever som har særskilte behov, sier SVs Ola Elvevold.

Samtidig er skolene hardt pressa økonomisk, mener han. Noe han tror kan ha påvirkning på tallene.

I 2024 gikk over 60 prosent av Oslos skoler i minus.

– Skolene står med mindre ressurser enn noen gang før. Og står i skvis, sier Utdanningsforbundets Sandvær.

Avviser kutt

SV og fagforeninga beskriver altså en hverdag der stadig flere elever trenger mer hjelp, men med færre og færre ressurser.

En beskrivelse Oslos skolebyråd fullstendig avviser. Hun mener at byrådet har lagt hundrevis av ekstra skole-millioner på bordet siden de tiltrådte.

– Og det er også flere ansatte nå enn det det var før pandemien, sier hun, og utdyper:

– Vi har nå flere ansatte per elev i Oslo-skolen enn det det var under store deler av det rød-grønne styret.

Samtidig: selv om byrådet har gitt mer penger til skolene, møtes de likevel av tøffe kuttkrav.

Oslos skoler må gå i pluss, og de som går i minus må «rette opp» året etter.

Master-kravet for lærerne betyr også at hver enkelt lærer nå koster mer enn før. Det har ført til at byrådet ønsker å skrote kravet om maksimalt antall elever per lærer.