Mer hat mot skeive under pride: – Man er helt utslitt når måneden er over

Tre år etter terrorangrepet har mange skeive fått et ambivalent forhold til pridefeiringen.

Aurora Bringsli forteller at flere skeive føler seg ekstra utrygge under pride. – Jeg tror også det kan være lurt å skjerme seg litt og ikke oppsøke kommentarfeltene, sier hun. Foto: Paal Audestad

– De siste årene har jeg lagt merke til at det ikke bare er fine ting med pride.

Det sier Aurora Bringsli (24). På fredag skal hun opptre på Oslo Pride for første gang, under artistnavnet Liora. Som artist er hun opptatt av å være en stemme for det skeive miljøet.

Bringsli har et godt forhold til pride og gleder seg hvert år.

Men feiringen av kjærlighet og frihet preges også av kritikk av flagging og parader. Kommentarfeltene fylles opp med negative kommentarer.

– Det er rart at så mange må mene så mye om pride. For mange blir det bare en unnskyldning for å hate, sier hun.

Mer utsatt for hat etter terrorangrepet

I dag er det tre år siden terrorangrepet som rammet pridefeiringen i Oslo 25. Juni 2022. To ble drept og ni skuddskadet i skytingen på pubene London og Per på hjørnet. Det skal holdes en offisiell minnesmarkering utenfor Stortinget.

Forrige uke kom forskningsrapporten fra 25. juni-studien25. juni-studienEn studie der man har sett på konsekvensene terrorangrepet hadde for dem som var direkte rammet, og hvilken betydning responsen fra samfunnet har hatt for samfunnssikkerheten..

Et hovedfunn var at 70 prosent mente at samfunnet er blitt mer preget av hat og frykt etter terrorangrepet.

Én av tre skeive fortalte at de hadde opplevd hat direkte knyttet til egen identitet eller deres gruppetilhørighet.

– Når du har opplevd hvordan hat kan bli til handling, vil økt hat i samfunnet etterpå oppleves ekstremt truende. Det blir både en påminner om det man har opplevd og et tegn på at hatet fortsatt lever blant oss og kan ramme når som helst.

Det sier Synne Øien Stensland, som har ledet studien.

– Under pride forteller de vi har intervjuet, at de opplever masse hat, ser brenning av prideflagg og hører at flere ønsker dem døde.

– Stillestående og repeterende

– I år føler jeg at det har tatt helt overhånd, sier Kai Thomas Larsen, bedre kjent som dragartisten Skrellex.

Han mener at mediene har fokusert for mye på de negative debattene rundt pride.

– Debatten om at pride er blitt så seksualisert går på repeat. Men pride har alltid vært en feiring av skeiv kjærlighet og kjønns- og seksualitetsmangfold, og synliggjøring av grupper som bryter med normer for kjønn og seksualitet, sier han.

Kai Thomas Larsen hadde show på Elsker 25. juni 2022, kun et steinkast fra stedet hvor terrorangrepet fant sted. Foto: Ørjan Ryland

Han mener det er tull at pride er skadelig for barn, men at pride uansett ikke er ment å være barnas dag.

– Pride er en protest- og motstandsbevegelse som markerer alles rettigheter til å leve fritt i sin egen identitet, sier han.

Organisasjonen Skeiv Ungdom er også oppgitt over debattene som blusser opp rundt pride. De handler gjerne om hvor man skal bruke regnbueflagget, og om paraden er for seksualisert.

– Det er en irritasjon over det konstante maset om vår eksistens, debatten oppleves som stillestående og repeterende hvert eneste år, sier nyvalgt leder Rebecca Zahl.

I likhet med Larsen mener Zahl at mediene har noe av skylden, ved ikke å være oppmerksomme nok på hat som fremmes i kommentarfeltene.

– Kjenner det på kroppen

Stephen Adom, leder i Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, peker på en negativ utvikling på sosiale medier.

– Kommentarfeltene på Facebook flommer mer og mer over av spyemojis, hat og truende kommentarer, og X er nærmest blitt et ulevelig sted for skeive, sier han.

Foreningen har også hørt om skeive som er redde for å delta i pride-feiring eller som gleder seg til det hele er over.

– En god del kjenner på at verden er et usikkert sted nå. I land som USA, Russland og Ungarn strammes det til, og vi kjenner det på kroppen også her hjemme.

Fri mener at hele samfunnet må ta ansvar for utviklingen.

– Alle har et stort ansvar for å arbeide imot tendensen som økt hat, stjeling og brenning av regnbueflagg er uttrykk for. Journalister, politikere og det store «vi» i Norge må stå opp mot hatet – og si tydelig at slik vil vi ikke ha det.

Unngår skeive møteplasser

I 25. juni-studien oppgir cirka 40 prosent at de har unngått skeive arrangementer eller møteplasser i tiden etter angrepet, av frykt for at det skal skje noe.

– Man er helt utslitt når måneden er over. Man kan prøve å unngå kommentarfeltene, men det er overalt, sier Kai Thomas Larsen.

Han tror flere skeive gleder seg til pride er over. Og han forteller at det er slitsomt å stå opp mot «trollene».

Larsen tror de som ytrer seg negativt om pride, oppnår det motsatte av det de ønsker.

– Jeg tror at de få i paraden som kanskje viser litt mye hud, nå kommer til å vise ekstra mye. Jo mer hat, jo større blir protesten.

Han mener det skeive miljøet trenger gode allierte.

– Og vi i miljøet må stå samlet og vise at paraden i år skal være den største og beste noensinne.

Artist Aurora Bringsli forteller at hun gleder seg til årets pride, selv om hun noen ganger kan føle seg litt utrygg.

– Jeg må på en måte prøve å kose meg med frykten litt i bakhodet.