Menn og kvinner sammen på krisesentre: – Ikke etisk forsvarlig

Bør det være mulig for kvinner og menn å bo sammen på krisesentre?

Fagmiljøet i Norge er splittet.

Mens noen mener det vil forbedre tilbudet for menn og deres barn.

Trekker andre frem trusselen mot kvinners trygghet.

I juni er det Stortinget som tar valget:

Skal det fortsatt være strenge skiller – eller bør kommunene få bestemme selv?

Frykter «billigløsning»

Organisasjonen Krisesentersekretariatet (KSS) er blant dem som er imot et felles botilbud.

De frykter at færre vil søke hjelp.

Det gjelder både kvinner og menn som har vært utsatt for grov eller seksuell vold, sier daglig leder Ane Fossum.

– Men også kvinner fra kjønnsdelte minoritetssamfunn og personer i aktiv rus.

Det finnes for lite faglig grunnlag til å la menn og kvinner bo sammen, mener KSS.

– Nitti prosent av beboerne er kvinner. 10 prosent er menn, og en enda mindre andel kommer med barn, sier Fossum og legger til:

– Alle disse fortjener et bra tilbud, men skal tilbudet til en mindre gruppe gå på bekostning av en annen gruppe?

Blir det opp til kommunene, frykter de at de vil gå for den billigste løsningen:

Felles krisesenter for menn og kvinner.

– Vi tror ikke krisesentrene får beholde kjønnsdelte tilbud, selv om de mener det er best, avslutter Fossum.

Mener dagens lov er rigid

Siden 2022 har Romerike krisesenter latt kvinner og menn bo sammen.

Fagleder ved senteret, Silje Vold Løwe, beskriver erfaringene som gode.

Nå frykter de at tilbudet svekkes dersom de må splitte kjønnene igjen.

– Det gjelder spesielt barn som kommer i følge med far, som ikke får tilgang på fellesarealer med familier, sier Løwe.

Hun trekker også frem voksne par, søsken med ulike kjønn og mødre som har med seg sønner over 18 år.

I motsetning til KSS mener Romerike krisesenter at det er for lite forskning som viser at kjønnsdelte sentre er tryggere.

– I tillegg tar mye utgangspunkt i at voldsutøver er en mann og voldsutsatt er en kvinne, som ikke alltid er tilfelle.

De undrer seg over hvorfor motstemmene har manglende tillit til kommunene.

– Det kommunale ansvaret vektlegges tungt i resten av lovforslaget.

Felles botilbud er ikke et tema i Sverige

Carolina Øverlien er forsker ved NKVTS i Oslo og professor i genus-relatert vold og helse ved Uppsala universitet i Sverige.

Hun slår hardt ned på debatten som splitter fagmiljøet i Norge.

– Det er ikke etisk forsvarlig at menn og kvinner deler krisesenter, helt enkelt.

I likhet med KSS frykter hun at færre kvinner vil søke hjelp dersom et frislipp skjer.

– Det er i hovedsak kvinner som trenger beskyttelsen et krisesenter tilbyr, sier Øverlien.

Samtidig betyr ikke det at vold mot menn ikke eksisterer, understreker forskeren.

– Men det er en mye mindre andel og de blir ikke utsatt for samme alvorlige, gjentatte, potensielt dødelige vold.

I nabolandet har de ingen regler om at kjønnene må være adskilt.

Samtidig kjenner Øverlien ikke til at det finnes sentre som faktisk lar menn og kvinner bo sammen.

– Det er ikke et spørsmål. Fordi det er så akseptert og kjent at det er kvinner som blir utsatt for den alvorlige volden.

Regjeringen holder fast

Det var i fjor at regjeringen signaliserte at de vurderte å åpne for at kommunene selv kunne bestemme om menn og kvinner kan bo sammen på krisesentre.

Bakgrunnen er at Barne- og familiedepartementet mener det er flere svakheter ved krisesentrene, blant annet tilbudet til menn og barn.

Forslaget ble sendt ut på høring, men etter runden valgte regjeringen å holde fast ved dagens krav om kjønnsdelte botilbud.

Dette ble lagt frem som et lovforslag i mai.

Nå er det opp til Stortinget å avgjøre og etter planen skal avstemningen skje i juni.