Mener Ukrainske flyktninger kan bli en gavepakke for norsk arbeidsliv

– Vi tror at det kunne ha blitt flere ukrainere i jobb uten innstrammingene i innleie og bemanningsbyrå, sier NHO-direktør Nina Melsom og Spekter-sjef Anne-Kari Bratten.

Spekter-sjef Anne-Kari Bratten (t.v.) og NHO-direktør Nina Melsom mener de ukrainske flyktningene kan bli en gavepakke for norsk arbeidsliv. Foto: Dan P. Neegaard

10.000 ukrainere søker jobb i Norge akkurat nå. Fremover vil tusener av nye gå ut av introduksjonskurs og melde seg som arbeidssøkere. Samtidig skriker bedrifter over hele Norge etter arbeidskraft.

Nav har bedt arbeidsgiverne «spørre seg hva de kan gjøre for å få sysselsatt så mange som mulig».

– Mange bedrifter har allerede ansatt ukrainere, men potensialet er større. Det krever et veldig godt samarbeid mellom ulike aktører som bedrifter, Nav og kommuner for å finne ut hvor det eventuelt lugger, sier NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom.

– Arbeidsgiverne er positive, ja entusiastiske. Dette kan bli vinn-vinn for alle. Bare i Helse nord er det 1.000 ledige stillinger. Men det kan være noe å hente på tettere dialog mellom Nav og Helsedirektoratet for å sikre raskest mulig kvalifisering, sier Bratten.

Hun viser til at det tar 11 måneder å få godkjent leger og sykepleiere med utdanning fra Ukraina.

–Det er uklart for meg hvorfor det tar så lang tid. Det er en veldig omstendelig prosedyre. Jeg tror det hadde vært mye å hente på raskere saksbehandling i Helsedirektoratet, sier Bratten.

– Bør myndighetene lempe på kravene?

– Kravene må være de samme uansett hvilket land man har fått utdanningen fra. Så må samfunnet sørge for at de raskt får tilleggskompetansen som trengs.

– For våre medlemsbedrifter er ikke kompetansekravet like absolutt. Vi er positive til at mer av opplæringen kan skje i bedrift, sier Melsom.

Skjult kritikk av regjeringen

NHO og Spekter mener følgende grep i samarbeid mellom arbeidsgivere, kommuner og bedrifter kan føre til suksess:

• Skape fysiske møteplasser hvor bedriftene og flyktningene treffer hverandre.
• Språkopplæring under arbeid i bedriftene.
• Kvalifikasjonskrav må ivaretas, men godkjennelser av utdannelse må skje raskere.

Samtidig mener de to at Støre-regjeringens innstramninger i adgangen til innleie fra bemanningsbyrå og midlertidig arbeid, hemmer integreringen.

– Arbeidslivspolitikken må spille på lag med integreringen. Stillingsvern og faste, hele stillinger er utgangspunktet. Men vi må være ærlige med hverandre og si at når man strammer inn, så har det en kostnad. Bemanningsbedriftene sitter med en unik kompetanse til å bidra med integrering, sier Melsom.

Spekter-sjef Anne-Kari Bratten og NHO-direktør Nina Melsom advarer mot et svarteperspill om ansvaret for å få ukrainske flyktninger i arbeid. Foto: Dan P. Neegaard

– Må tørre å snakke om

Økt adgang til midlertidige ansettelser ville senket terskelen for å ta inn all slags type arbeidskraft som kanskje ikke er fullt på høyden kompetansemessig eller språklig, mener Bratten.

– Norge har satset på at man skal kunne språk før man får jobb. Kanskje må vi bruke nye virkemidler slik at man både er i opplæring og lærer språk samtidig. Det er sykehusene åpne for.

– Du må være autorisert for å ha disse jobbene. Men du kan som lege og sykepleier jobbe som assistent, bli kjent med arbeidslivet og lære språk samtidig som søknaden er til behandling, mener Bratt.

– Kan arbeidslivet ta imot alle flyktningene?

– Vi kan ta imot svært mange så lenge språket er på plass og vi får bekreftet at kompetansen tilfredsstiller autorisasjonskravene i offentlig sektor. Dette kan bli en velsignelse, sier Bratten.

NHO-direktøren er enig, men peker på arbeidslivsreglene:

–Hvis du strammer for mye inn, blir det vanskelig å komme inn. Det må vi tørre å snakke om. Vi tror at det kunne ha blitt flere ukrainere i jobb uten disse innstrammingene, sier Melsom, uten å tallfeste.

LO: Fare for utnytting

LO advarte i en høringsuttalelse i fjor mot «utnytting i arbeidslivet» og at arbeidstrening kan «bli utnyttet av arbeidsgiver som gratis arbeidskraft».

LO-sekretær Trude Tinnlund sier at språk og kompetanse er nøkkelen:

– Vi er opptatt av ikke å ha et todelt arbeidsliv. De som har dårlig språk og mangler kompetanse har lett for å havne i de mer useriøse og lite organiserte delene av arbeidslivet, sier hun.

Flere Venstre-representanter har lagt frem et forslag om raskere integrering av flyktninger. De ber regjeringen lage et hurtigspor for å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge.

– Det er et problem at vi ikke får tatt i bruk arbeidskraft i en tid da det er stor mangel på det, sier Venstre-leder Guri Melby.

Hun har møtt ukrainske sykepleiere som sliter med å få jobb.

– Kanskje kan vi for eksempel godkjenne alle med sykepleierutdannelse fra Ukraina. Hvis man først har godkjent en sykepleier fra Ukraina, burde det være mulig å godkjenne alle, sier hun.