Mener regjeringen burde gjort mer for rentekutt: – Vanlige folk blir sittende med regningen

– Støre har bygget skyhøye forventninger til oss alle om at vendepunktet var nådd og renten skulle ned. Jeg forstår godt at folk er skuffet, sier Høyre-nestleder Tina Bru.

Hun viser til en rekke ganger Jonas Gahr Støre har snakket om kommende rentekutt, blant annet i statsministerens nyttårstale i januar 2024. I desember skrev statsministeren på Facebook:

«Vi har nådd et vendepunkt i økonomien, og folk vil få bedre råd i 2025. Det var mitt viktigste budskap da jeg inviterte til halvårlig oppsummerende pressekonferanse i dag. Norges
Bank varsler nå rentekutt i mars, med totalt tre kutt neste år.»

Foto: Torstein Bøe / NTB

Bru mener optimismen om rentekutt har vært tomme ord fra regjeringen, og etterspør handling:

– Budsjettene de har gjort opp med SV på bakrommet har økt aktiviteten i økonomien. Det gjør det vanskeligere å senke renten.

Torsdag forrige uke la Norges Bank frem rentebeslutningen for mars. Lenge var det ventet at styringsrenten endelig skulle tas ned, men nå holdes den på samme nivå: 4,5 prosent.

– Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. Derfor holder vi renten uendret nå, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache på torsdagens rentemøte.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache, på torsdagens rentemøte. Foto: Helge Mikalsen / VG

I Norges Bank sin pengepolitiske rapport, slås det fast at «en ekspansiv finanspolitikk og høye petroleums­investeringer» har løftet aktiviteten i fastlandsøkonomien. I rapporten mener Norges Bank at aktivitets­nivået i offentlig sektor, i det nasjonale budsjettet for 2025, tilsier en videre vekst i offentlig etterspørsel i år.

Tina Bru mener regjeringen bruker for mye penger, og dermed ikke legger til rette for mulige rentekutt:

– Når staten bruker masse penger og soper opp arbeidskraft så er det vanlige folk som blir sittende igjen med regningen. Derfor har Høyre år etter år foreslått lavere pengebruk, skattelette til folk og tiltak for å få ned matprisene.

– Selv et lite rentekutt ville kuttet utgiftene til folk med tusenvis av kroner.

Foto: Tore Kristiansen / VG

Statssekretær Ellen Reitan svarer på vegne av regjeringen. Hun sier det er en klar arbeidsdeling i den økonomiske politikken, der det er Norges Bank som setter renten.

<-Ellen Reitan

Statssekretær

– Denne arbeidsdelingen har regjeringen vært klar og tydelig på. Regjeringens oppgave er å holde orden i økonomien slik at ledigheten kan forbli lav mens vi bidrar til at prisveksten kan fortsette nedover. Til tross for den urolige tiden vi lever i, går det bra i norsk økonomi.

Hun peker på at arbeidsledigheten fortsatt er lav, og at husholdningene har fått en reallønnsvekst.

– Prisstigningen i Norge er på vei ned, men saktere enn tidligere anslått. Dessuten er det verdt å minne om at den virkelig store, økte pengebruken knytter seg til den kraftfulle støtten til Ukraina og vårt eget forsvar. Dette står Høyre og alle andre partier på Stortinget samlet bak sammen med regjeringen.

Ingen «quick fix»

Økonomiprofessor ved NHH, Øivind Anti Nilsen, mener det ikke er fullt så enkelt som Tina Bru skisserer.

– Hadde det vært så enkelt at det var en «quick fix», men det er det dessverre ikke.

Økonomiprofessor ved NHH, Øivind Anti Nilsen. Foto: Hallvard Lyssand/NHH

– Det er veldig enkelt når man sitter i opposisjon å skylde på hverandre. Jeg hører hva Høyre sier, og er enig i at jo mer gass man gir, jo mer må Norges Bank holde tilbake. Men at umiddelbare endringer finanspolitikken i seg selv skulle ha en så stor effekt at det kunne ført til at Norges Bank senket renten i dag, det tror jeg ikke.

Han understreker at det er begrenset hva regjeringen kan gjøre for å redusere renten på kort sikt.

– Mye av dette er drevet av vekslingskursenVekslingskursen er hvor mye den norske krona er verdt, opp mot utenlandske valutaer. . Vi importerer inflasjon fra utlandet, likevel. Det som kom overraskende for to uker siden, var prisdataene fra SSB og denne forventningsundersøkelsen fra Norges Bank, om hva bedriftseiere tror om økonomien fremover.

Han sier denne viser at de har tro på økonomien, og at det er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Dermed blir det prispress.

Har en fordelingseffekt

– Da er det vanskelig å se for seg at Norges Bank kan gjøre noe annet enn å holde dette høye rentenivået, for å prøve å legge en demper på aktivitet. Det er helt slik det skal være.

Nilsen peker på at den svakeste gruppen i samfunnet vårt, er de som ikke har eller kan få boliglån.

– Dette har også en fordelingseffekt. De som lider aller mest, lider ikke av den høye renten, De lider av de høye prisene. De bruker veldig mye av den disponible inntekten på strøm og på matvarer. Prisene på disse har steget veldig mye, dermed er det nødvendig å prøve å bremse dette.