Mener Norge bør kopiere Trump

– Det er ikke ofte jeg er begeistret for Trump sine forslag, men dette har jeg sans for, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Han snakker om «Trump Accounts», som TV 2 skrev om her.

LIKER IDEEN: Robert Næss. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Kort fortalt er dette en ordning hvor nyfødte i USA får tusen dollar inn på en konto, som investeres i brede aksjefond og blir tilgjengelig det året de fyller 18 år.

Pengene skal utelukkende brukes til boligkjøp, utdanning eller å starte en bedrift.

250.000 kroner til alle

Næss mener at vi bør vurdere en tilsvarende ordning her i Norge.

– Vi har jo et oljefond som nærmer seg fire millioner per innbygger. La oss gi hver nyfødt 250.000 kroner, foreslår Næss.

Han mener at vi i så fall bør innsnevre hva pengene skal brukes til enda mer enn USA vil gjøre.

– I Norge er utdanning stort sett gratis, så la oss si at det skal brukes til bolig, foreslår Nordeas investeringsdirektør.

I så tilfelle mener han at pengene kan holdes fryst til man fyller 25 år.

I dette landet kan det bli tak på antall innbyggere

Ifølge Næss vil det da ha vokst til 2,7 millioner kroner, og tilsvare rundt 1,5 millioner i dagens kroneverdi.

– Det vil sikre at alle i Norge er i stand til å komme inn i boligmarkedet. I dag er det viktig med rike foreldre som kan hjelpe med egenkapital, påpeker Næss.

– Åpen for alle innspill

Silje Hjemdal, som er familiepolitisk talsperson i Frp, er åpen for innspillet.

– Jeg har ikke satt meg inn i akkurat dette forslaget, men er åpen for alle innspill. Frp har vært opptatt av gode spareordninger for barn og unge, ikke minst å styrke og forbedre BSU-ordningen, sier Hjemdal til TV 2.

Tage Pettersen, som er familiepolitisk talsperson i Høyre, omtaler det som «en interessant tanke».

– Jeg har aldri sett eller diskutert dette, men vår folketrygd er jo noe av det samme, sier Pettersen.

ADVARER: Karine Alsvik i Handelsbanken mener at ordningen også kan få negative følger. Foto: Ingvild Gjersjø / TV 2

Negative konsekvenser

Seniorøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken ser fordelene Næss snakker om.

– Langsiktig sparing fra fødsel gir en sterk rentes-rente-effekt og kan gjøre unge mindre avhengige av økonomisk hjelp fra foreldre, noe som i dag er en viktig forskjell mellom dem som kommer seg inn i boligmarkedet og dem som ikke gjør det, sier Alsvik.

Seniorøkonomen advarer samtidig om negative konsekvenser.

– Dersom alle 25-åringer plutselig får betydelig egenkapital, vil det øke etterspørselen. Da er det en reell risiko for at tiltaket i stor grad slår ut i høyere boligpriser, og at konkurransen om bolig fortsatt blir tøff, understreker hun.

Alsvik er ikke helt overbevist om at dette er en god idé.

– I tillegg fødes det litt over 50.000 barn i året. Med 250.000 kroner per barn, snakker vi om rundt 13 milliarder kroner årlig. Da er det et spørsmål om dette er den mest effektive bruken av så store offentlige midler, særlig hvis man ikke samtidig gjør noe med boligtilbudet.