2 hours ago
1
Å la være å øke Ukraina-støtten kan bli svært dyrt for Norge, viser en fersk rapport. Samtidig kommer det et stikk fra Danmark.
Publisert 15.11.2025 22:15 Sist oppdatert 40 minutter siden
Krigen i Ukraina står ved et kritisk punkt. Russland har startet nok en offensiv, og sender stadig nye bølger med droneangrep over flere ukrainske byer. I øst sliter ukrainerne med å forsvare frontlinjen ved Pokrovsk.
Nå advarer eksperter om at russisk framgang i Ukraina kan koste Europa, og Norge, dobbelt så mye i kroner og øre, sammenlignet med å øke bidragene til Ukraina tilstrekkelig nå.
– Vi har regnet på hva som trengs militært for å stabilisere fronten og få et visst overtak over Russland, og kommet frem til at det er et spekter fra 500 til 800 milliarder euro fordelt over fire år fra EU, sier seniorforsker i Nupi, Karsten Friis, til TV 2.
Han er en av forskerne bak den ferske Nupi-rapporten som har sammenlignet kostnader for Europa og Norge ut fra hvilket utfall krigen i Ukraina får.
– EU har gjort det før
– Det høres ut som mye penger, men det er det samme som Europa brukte på å hjelpe Hellas ut av gjeldskrisen for 10–12 år siden, sier Friis.
Han påpeker at denne summen utgjør 0,9 prosent av EUs gjennomsnittlige bruttonasjonalprodukt.
– Det er store penger, men noe EU har gjort før, sier han.
Norges del av dette er gjennomsnittlig 150 milliarder kroner i året de neste fire årene, ifølge rapporten.
Det er betydelig mer enn de 85 milliardene regjeringen har besluttet å gi gjennom Nansen-programmet.
– Man må gi mye for å skape et overtak, og da blir det mye billigere etterpå, da kan man få økonomisk vekst i Ukraina, stabilisere situasjonen, og flyktninger reiser hjem, forklarer Friis.
Dobbelt så dyrt å la være
Til sammenligning vil russisk kontroll i Ukraina komme med gigantiske tilleggsutgifter for både Norge og Europa.
Flere millioner nye flyktninger, nødvendig opprustning og forsvar mot russiske konvensjonelle og hybride angrep, vil ifølge forskerne koste oss det dobbelte.
I gjennomsnitt ser man på ekstra utgifter til sikkerhet, militært utstyr og flyktninghåndtering på 300 milliarder kroner årlig.
– Analysen viser med all tydelighet at det ikke er noe som heter «for mye penger til Ukraina» nå som krigen er inne i en ytterst viktig fase, sier ansvarlig sjefredaktør i den danske avisen Politiken, Christian Jensen, til TV 2.
– Norge bør gi langt mer
Han har tidligere fått massiv oppmerksomhet med sin krasse kritikk av Norge. Først i sin egen avis med overskriften «Norge, hvordan kan dere se dere selv i øynene?», og deretter i TV 2.
– Norge har tjent langt over tusen milliarder kroner i ekstra fortjeneste på salg av gass etter Russlands grusomme invasjon. Jeg har lenge ment at Norge bør anse det helt naturlig å gi en langt større del av sin fortjeneste til det krigsherjede landet, sier Jensen.
Han vektlegger at økt støtte er det beste forsvar for Norges egen økonomi.
– Nå viser denne rapporten at det ikke bare er et moralsk spørsmål. Økt støtte til Ukraina bidrar ikke bare til økt europeisk sikkerhet, det er også et forsvar for Norges egen økonomi, sier sjefredaktøren.
– Derfor bør den politiske konsekvens på bakgrunn av rapporten være meget klar: Send mer penger til Ukraina nå, Norge. Heller i dag enn i morgen, oppfordrer han.
Vil doble støtten
Alle partiene på Stortinget stiller seg bak norsk støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Men det er Venstre som ønsker å gå lengst.
– Er du enig i kritikken fra redaktøren i Politiken om at Norge bidrar for lite fordi vi tjener for mye på gass?
– Ja, jeg er helt enig. Ved hver anledning har vi foreslått at Norge burde øke vår støtte til Ukraina, primært gjennom å stimulere til mer forsvarsindustri i Ukraina, mer bistand og flere donasjoner fra Norge, sier leder i Venstre, Guri Melby, til TV 2.
Partiet har et forslag til behandling i Stortinget om å doble støtten utover det regjeringen har foreslått.
– Denne rapporten bekrefter det mange av oss har sagt lenge. At kostnaden ved at Ukraina taper krigen mot Russland er betydelig større enn kostnaden ved å hjelpe Ukraina mer, sier Melby.
– Ukraina er i knestående og trenger mer ressurser for å stå imot angrepet fra Russland, og Norge har mulighet til å bidra mer, sier hun.
Diskuterer gigantlån
– Støtten til Ukrainas frihetskamp er regjeringens viktigste utenrikspolitiske prioritering, skriver statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet i en e-post til TV 2.
Han viser til at Norge støtter Ukraina med 85 milliarder kroner i 2025, og foreslår samme sum for 2026.
– Den samlede rammen for Nansen-programmet for Ukraina er nå minst 275 milliarder kroner fram til 2030, skriver Vad Petersson.
Summen er langt lavere enn hva som foreslås i NUPI-rapporten. TV 2 har spurt regjeringen om de mener forskerne er for pessimistiske.
– Norge er bant de største giverne til Ukraina. Tallfesting av risiko er en krevende øvelse, men vi er vårt ansvar bevisst. Norges støtte er viktig, både for ukrainerne og for sikkerhet og trygghet i Norge og Europa, skriver Vad Petersson.
Europa diskuterer i disse dager en plan som skal sikre Ukraina de ressursene de trenger.
Forslaget dreier seg om å sikre Ukraina et gigantisk lån på 1600 milliarder kroner, med sikkerhet i russiske penger som er fryst ned i verdipapirfondet Euroclear i Belgia.
Belgia har satt foten ned, og i kjølvannet av dette har det blitt foreslått å bruke det norske oljefondet som sikkerhet.
Støre avklarer: Ikke aktuelt å bruke oljefondet som garanti for Ukraina-lån
Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at dette er uaktuelt og legger til at Norges hovedspor er å gi direkte støtte til Ukraina, slik vi gjør i dag gjennom Nansen-programmet.
– Ukraina har store og umiddelbare behov for økt støtte, noe diskusjonene i Europa om ytterligere lån viser. Vi koordinerer tett med andre givere for å sikre at støtten til Ukraina blir gitt i tråd med Ukrainas behov, skriver statssekretær Eivind Vad Petersson.
Venstre mener at det må være mulig at Norge sammen med andre land kan stille en garanti slik at EU kan utløse lån til Ukraina, og Melby presiserer at en slik garanti må komme i tillegg til bistanden gjennom Nansen-programmet.
– Dette er én måte å imøtekomme Ukrainas finansieringsbehov på. Norge bør ikke ta denne jobben alene, men vi kan ta initiativ og bidra til at flere europeiske land også utløser mer støtte, sier Melby.
English (US)