Mener Finnmark trenger droneforsvar: – Norge kan bli hullet i EUs dronevegg

– I dag er ikke Norge organisert for et mulig droneangrep. Man har buksa nede fortsatt, og man står halvnaken her i Finnmark.

Det er den harde konklusjonen fra overingeniør Nils Håheim-Saers ved dronegruppen i forskningsinstituttet Norce.

Under seminaret «Drones in the dark i Kirkenes» nylig, holdt han et foredrag om hvordan vi i Norge, og spesielt i Finnmark, må møte dronetrusselen fra øst.

– Det er på tide å erkjenne at trusselen eksisterer. Vi er nabo med Russland. Vi må få på plass en dronevegg i Finnmark, fastholder Håheim-Saers.

Viser til Polen

I september i fjor ble russiske droner skutt ned over Polen. Håheim-Saers mener vi må ta lærdom av hendelsen.

– Russiske droner kom inn i polsk territorium og gjennomførte i praksis en krigshandling uten at man klarte å møte den.

Forsvaret er i dag ikke rigget til å møte slike dronetrusler i Finnmark, mener han.

– Det er Forsvarets oppgave å hevde vår suverenitet. Vi må få på plass dette, gjerne nå i revideringen av regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren.

Ny handlingsplan fra EU

Nylig la EU-kommisjonen handlingsplanen for å realisere et omfattende droneforsvar.

Ifølge Forsvarets forum innebærer det å trappe opp produksjonen av droner og bli bedre på å avverge droneangrep. Norge uttalte i fjor et ønske om å bli en del av droneveggen.

– Det handler blant annet om at EU vil koordinere industriutviklingen på dette området. I dag bruker vi dyre våpen på å forsvare oss mot billige våpen, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik til NRK da.

Det har vært en rekke observasjoner av droner her til lands, blant annet ved norske flyplasser, militære anlegg og oljeplattformer.

Regjeringen vedtok i desember en ny dronestrateg i forsvarssektoren. I den sammenheng ønsket fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå, en dronefabrikk i nord.

Bekymring langs grensa

I Kirkenes, noen få kilometer fra russegrensa, er folk bekymret for om en mulig trussel fra øst faktisk vil forsvares av Norge. Det forteller sivilingeniør og bedriftsleder Bernt Nilsen.

– Vi har bestandig vært bekymret for at Forsvaret egentlig bare har planlagt å stå på grensa og rope «nå kommer dem», og så stikker de av.

Han fulgte med Håheim-Saers sitt foredrag om den nye dronetrusselen. Nilsen mener krigen i Ukraina viser at moderne teknologi, som droner, har fått en mye større betydning.

– Det betyr at det må bygges opp kompetanse og kapasitet i Øst-Finnmark, og da særlig her i Kirkenes, mener Nilsen.

Han får støtte fra Oddgeir Danielsen, prosjektleder i Sør-Varanger Utvikling.

– Mye av den kunnskapen og kompetansen vi bruker om droner og slik overvåkingsteknologi, finnes allerede i samfunnet. Spørsmålet er om vi får satt denne kunnskapen i system, sier Danielsen.

Frykter kompetansemangel

Det er likevel ikke sikkert det vil være nok piloter og ingeniører i nord til å betjene et droneforsvar i Finnmark.

Det mener viserektor for region og samfunn ved UiT Norges arktiske universitet, Bente Haug.

Grunnen er at stadig færre elever på de videregående skolene i de tre nordligste fylkene, tar fagene som kreves for å søke seg videre til universitetene, sier Haug.

– Fylkeskommunene i Finnmark, Troms og Nordland har endret studietilbudene slik at det nå er et klart flertall av elevene som får tilbud om yrkesfagplasser. Det er veldig få som tar studiespesialisering, og enda færre som tar realfagsfordypning.

Hun frykter landsdelen kommer til å mangle blant annet ingeniører og dronepiloter.

– Da må vi hente denne kompetansen fra andre deler av landet. Det er stikk i strid med den strategien man har, spesielt i Finnmark, der man sier man må beholde befolkningstallet og ha utvikling.

– Søkertallene bestemmer

Fylkesordfører Bønå forsvarer fylkeskommunens satsing på yrkesfag.

– Yrkesfag er veldig viktig for Finnmark. Like viktig som høgskole og universitet.

Han mener befolkningsutviklingen og mangel på studenter er hovedproblemet til at det nå er få som tar studiespesialisering og realfagskompetanse.

– Fylkeskommunen legger ikke ned studieretninger som er populære og som virkelig rekrutterer. Det er søkertallene som bestemmer. Dersom vi ikke har søkere til disse linjene, så sier det seg selv at det er vanskelig for oss å likevel gjennomføre dem, sier Bønå.