Mener dette bildet bør få alarmen til å gå: – Skremmende

– Det er skremmende tall. Jeg tror ikke noen ønsker at tallene skal være sånn.

Det sier landslagssjef Ståle Solbakken om NRKs undersøkelse.

I Norge bor det en drøy million mennesker med innvandrerbakgrunn, men det er langt fra synlig hvis man kikker på de fire øverste norske herrelandslagene i fotball.

NRK har gått gjennom de siste troppene til følgende landslag:

• A-landslaget
• U21-landslaget
• U20-landslaget
• U19-landslaget

Funnene taler et tydelig språk: Kun én spiller av de 90 uttatte spillerne til disse fire landslagene har innvandrerbakgrunn.

– Jeg vet ikke nok om hvorfor det er sånn, men jeg tenker at en «issue» er at det er blitt dyrere å spille fotball. Og kanskje har ikke alle foreldre og foresatte som kan legge ting til rette for at man kan være med, sier Solbakken.

– Jeg tror også at akademiene har spilt litt inn i totalen. Det bør jo gå an å gjøre noe med det, legger han til.

Én av 90 spillere tilsvarer 1,1 prosent av spillere. I Norge har over 20 prosent av de 5,5 millioner innbyggerne innvandrerbakgrunn.

Så hvorfor er det ikke flere av disse som blir gode nok for et landslag?

– Dette er bekymringsverdig, er Bodø/Glimt-kaptein Patrick Bergs reaksjon.

«Dette er ikke bra»

Håkon Grøttland, seksjonsleder for trener- og spillerutvikling i Norges Fotballforbund, mener ikke tallene gir grunn til å rope varsko.

– Det første jeg tenkte da jeg hørte det, er at «dette er jo ikke bra, sånn skal vi ikke ha det». Men det er nok lurt å puste litt med magen. Jeg tror ikke det er så svart-hvitt, det er nok vel så mye snakk om tilfeldigheter og timing, sier han til NRK.

Grøttland forteller at, hvis man ser på de yngste landslagene nå, for eksempel G14-landslaget som kommer på talentleir neste uke, viser tallene at cirka en tredjedel der har innvandrerbakgrunn.

– Så jeg synes det er lurt å puste litt med magen og ikke krisemaksimere for mye.

– På tide å ta debatten på alvor

Bodø/Glimt-kaptein Patrick Berg mener på sin side at tallene viser at det er en negativ utvikling i norsk toppfotball.

– Så må man kanskje se litt bak tallene på hvorfor det er blitt sånn. Jeg er innforstått med at NFF jobber med å gi like muligheter og et likt tilbud til alle. Men jeg tror nok det er på tide å begynne å ta opp denne debatten for alvor, sier Berg til NRK.

I likhet med Brentford-spiller Kristoffer Ajer har han én hovedteori om hvorfor det i dagens øyeblikksbilde tyder på at Norge sliter med å få frem toppspillere som har innvandrerbakgrunn.

Begge peker på det samme:

Oppblomstringen av private fotballakademier over hele landet.

– Det kommer opp mange dyktige akademier rundt omkring som dessverre koster penger for at de kan drives, sier Ajer til NRK.

Den eneste: – Spesielt å tenke på

På de fire øverste herrelandslagene er det kun U20-landslagets Samuel Silalahi som er den eneste med innvandrerbakgrunn. Godset-talentet er født i Norge, men har foreldre fra Indonesia.

Silalahi blir overrasket da NRK forteller ham at han er den eneste på Norges fire øverste herrelandslag med innvandrerbakgrunn.

– Det er litt spesielt å tenke på. Man føler seg privilegert, og dette er min første gang (på samling). Samtidig er det sånn at man vil ha flere som har en annen bakgrunn, for jeg tror det er positivt for Norge og kjemien i laget med forskjellige bakgrunner i laget, sier Silalahi til NRK.

Ifølge SSB er det godt dokumentert at innvandrere i Norge har lavere sysselsettingsgrad og lavere lønn sammenlignet med øvrig befolkning.

– Må tørre å se på det

Patrick Berg mener det er viktig at norsk fotball sammen sørger for at økonomi ikke blir en hindring for at talentfulle spillere kan satse på idretten.

– Alle de store klubbene har endret satsningen på unge til at det blir akademi. Om det har medført at mange har sluttet på grunn av økonomi må man tørre å se på. Også klubbene må tørre å se seg selv i speilet og se om det er fakta. Vi må alle sørge for at det blir lettere for alle å kunne delta, at det ikke bare blir for dem som har muligheten til det økonomisk, sier Berg.

NFF: – Blir for lettvint

Grøttland mener det vil være feil å gi skylden på akademiene alene.

– Noen har pekt på at fotballen er blitt veldig dyr, og at det kan være en grunn til at noen faller ifra for tidlig. Vi har sett tendenser til det i enkelte miljøer, men dette er ikke et nasjonalt fenomen. Jeg synes det blir litt for lettvint å peke på det som årsak, sier han.

Tidligere eliteseriespiller Edvard Skagestad er nå trener på det private fotballakademiet Team Next Norway.

– Jeg tror nok det er en del sant i det, sier Skagestad om uttalelsene fra Berg og Ajer.

Han tror det er et sammensatt bilde, og peker på FFO-løsningene som mange av lagene på vestkanten i Oslo tilbyr.

– Mange av disse lagene på vestkanten har jo løsninger som gjør at barna der får et mye større treningsvolum fra de er små, sier Skagestad.

– Opplever du at Team Next Norway har gode spillere i nærområdet som kunne hatt stor nytte av å være med på et slikt akademi, men som ikke tar seg råd?

– Vi har jo en del spillere som har økonomisk fritak, vi utestenger ikke folk basert på om de har betalingssevne. Men det er klart, de må jo matche nivået sportslig, sier han.

– Et vanskelig spørsmål

Kristoffer Ajer mener norsk fotball må finne løsninger som sikrer at de mest talentfulle spillerne, som ikke har de beste økonomiske forutsetningene, kan ta de stegene som er nødvendige.

– Det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg var selv på akademi og trivdes utrolig godt med det og fikk spille masse fotball med gode spillere. Så er man nødt til å finne et bedre tilrettelagt tilbud for de som ikke har muligheten til å delta på disse akademiene, mener Ajer.

– Vil styrke samholdet

U2O-landslagsspiller Silalahi har også en teori om hvorfor det er så få med innvandrerbakgrunn på landslagene akkurat nå.

Han er enig med Ajer når det gjelder akademier, men tror bildet er litt mer sammensatt og gjerne handler om hva slags verdier foreldrene til spillerne har.

– Begge mine foreldre er fra Indonesia, og mitt inntrykk er at mange fokuserer på skole som førsteprioritet. Jeg tror mange innvandrerforeldre tenker sånn, selv om man også har lidenskap for fotball. Da mine foreldre så at jeg fikk sjanser for større klubber, så ble fotballen mer prioritert. Det kan hende andre tenker at skole er viktig og eneste mulige vei til suksess, sier han.

– Hva synes du om at du er én av 90?

– Det er litt for lite. Det bør være flere. Det vil bare styrke samholdet og det vil bringe flere personligheter som gjør at landslaget kan utvikle seg i en positiv retning. Det er for lite, men så skjønner jeg at det ikke er bare-bare. Jeg vet ikke hva løsningen skal være, men vi må gjøre noe, mener han.

– Jeg er ikke 100 prosent trygg

Grøttland, som i sin tid som leder for talentutviklingen i Norge har vært med på å sette i gang flere proaktive tiltak som for eksempel egne landslag for sent utviklede spillere, forteller at NFF ikke har noen planer om konkrete tiltak for å bedre fange opp spillere med innvandrerbakgrunn.

– Hvor trygg er du på at dere ikke går glipp av spillere som har innvandrerbakgrunn på grunn av ting som økonomi og utenforliggende årsaker?

– Jeg tenker at her skal vi være ydmyke og ikke være for trygge på noe som helst. Vi får følge med og sette i gang tiltak hvis vi ser at det er nødvendig. Jeg er ikke 100 prosent trygg, og det kan man aldri være i denne jobben. Men jeg tenker som så at det er ingen veldig store tegn nå, når vi ser på de yngste landslagene og kretslagene rundt omkring, at vi ekskluderer spillere med innvandrerbakgrunn. Men vi må følge med, sier Grøttland.