Men her inne råder kaoset

Mest moro, litt kaos, læreren har abdisert og de vanlige reglene gjelder liksom ikke lenger.

Forskjellen er at skoleelevene da er ferdig med eksamen. Politikernes eksamen kommer først til høsten. Nærmere bestemt 8. september. Og å gjøre det bra på politikernes store eksamen, stiller helt andre krav til orden og oppførsel enn for elevene.

Det bærer Stortinget i disse dager alle mulige preg av.

Valgkampen startet tidlig i år. Nærmere bestemt 30. januar. Da forlot Sp regjeringa og Ap fikk drømmen oppfylt om å stelle hjemme alene.

Da skjedde flere ting samtidig:

• Valgkampen kaldstartet. Mange måneder før velgere flest er mottakelig for litt valgkamp.
• Regjeringa, som allerede hadde problemer med å skaffe flertall, har fått en enda mer kronglete vei dit. Nå kan man skape flertall gjennom en haug ulike partier, inkludert noen frispillere og utbrytere.
• Opposisjonen fikk en ny elev i klassen. Av den litt bråkete typen med stort markeringsbehov. Det har skapt en helt ny dynamikk.
• Men også regjeringa har fått en ny gutt i klassen, som straks ble den mest populære som alle flokket seg rundt.

Ingen skam å snu?

Sp har brukt tida og sin nyvunne frihet godt. Allerede mens de bar flytteeskene ut av regjeringskontorene, snudde de om elektrifisering av Melkøya og bevæpning av politiet.

De har snudd om den utskjelte Helseplattformen, men også om deres egen baby – normprisråd og lakseskatt. Regjeringas turistskatt vil de heller ikke vedkjenne seg.

Men de er ikke alene om verken å snu i døra eller å rope på oppmerksomhet.

Derfor framstår Stortinget mest som et kaotisk klasserom der læreren har abdisert. Det er jo bare fem måneder til valget, og helt andre regler gjelder.

Utad framstår Arbeiderpartiet som den stødige elevrådslederen som har full kontroll og håndterer krisene.

Men lukker man opp døra til klasserommet, er det et helt annet kaotisk bilde.

Arbeiderpartiet skal være glad for to ting.

• Opposisjonen er så splittet og drives av så mange ulike motiv, at de snubler i hverandres bein. De klarer ikke å sette regjeringa så ofte i skammekroken som de kunne.
• De redder også æren av at det er en mye større og verre bråkmaker, på en annen kant av Atlanterhavet, som setter norsk politikk i skyggen. Alle ropene om oppmerksomhet fra norske politikere, er det ikke så mange som hører på.

Dessuten er det snart valg, og da opphører vanlige regler å eksistere.

Og det kamuflerer at Ap har langt fra kontroll. Mange store, viktige saker blir vedtatt nærmest etter innfallsmetoden.

Melkøya er et kapittel for seg selv. Et stort flertall mener at den ikke skal elektrifiseres med kraft fra land. Men det eneste det samtidig er flertall for, er at Melkøya skal elektrifiseres med nettopp kraft fra land.

I det spørsmålet har nær sagt de fleste partier vært gjennom en snuoperasjon. Elektrifisering for å nå klimamål er ikke like populært lenger. Men begrunnelsene for å være imot går like mye i alle retninger som skoleelever når det ringer ut.

Noen frykter kraftmangel og skyhøye strømpriser i Finnmark. Andre mener det er sløsing og symbolsk symbolpolitikk. En god del mener Equinor heller bør fange og lagre CO₂. Mens atter andre mener det truer samenes rettigheter.

Partiet Pasientfokus er imot fordi de mener Melkøya truer folkehelsen. Den ekskluderte Frp-er Christian Tybring Gjedde vil ikke stemme mot elektrifisering, som han egentlig er imot, før han får en unnskyldning fra Frp-leder Sylvi Listhaug.

Så nå sitter det en gjeng i skolegården Stortinget som håper Sylvi Listhaug kryper til korset og ber om tilgivelse, mens andre håper hun vil holde seg hard.

Sistnevnte har basert på Listhaugs unnskyldnings-historikk lavest odd.

Det som i skrivende stund ser ut til å redde Ap-regjeringa i denne saken, er at Equinor allerede har investert og skrevet kontrakter i milliardklassen. I en tid mange snakker om at politikken skal være forutsigbar, er det dårlig signal å ta tilbake en tillatelse.

Men her har Ap lite hjelp å få av sine egne venner. Det er Høyre, KrF og Venstre som kan redde regjeringa her.

Men det er fortsatt mange dager igjen å samle alternative flertall.

Snubler i egne bein

Dessuten er det ikke lett å samle opposisjonen, når man ikke engang klarer å samle sitt eget parti. En sak som så ut til å bli et prestisjenederlag for Arbeiderpartiet, var den utskjelte Helseplattformen. Her snudde Senterpartiet, og alt lå til rette for at Stortinget ble instruert om å utrede alternativer.

Men av og til er hjelpen nærest, eller fjernest, alt etter øynene som ser. Takket være at en av Sps egne, Ola Borten Moe, nektet å stemme med eget parti, klarte Sp likevel ikke å ydmyke sine gamle regjeringsvenner.

En sak som har lidd samme skjebne, er regjeringas normprisråd (for beregning av lakseskatt). Etter at Sp har snudd om det som var deres baby, er det nå flertall for å vrake det som onde tunger kaller supperådet. Men Høyre og Sp nekter å stemme på hverandres forslag, av grunner man må være svært spesielt interessert for å forstå. Noen vil nok kalle det politisk spill.

Resultatet er at det uønskede normprisrådet lever videre.

Ville geiter og forvillede representanter

Noen som også får leve videre på Stortingets nåde, er de rufsete villgeitene på Kvist i Sogn. Men de forvillede firbeinte har lite å takke verken Ap eller Sp for. Her er det et uortodoks flertall bestående av Høyre, SV, MDG og Venstre som vil redde geiteflokken etter et forslag fra Rødt, som Frp til slutt bestemte seg for å støtte.

Ingen skal si at det ikke er politisk spredning på geite-engasjementet.

Nå er det neppe politiet som ville fått i oppgave å skyte geitene, selv om de nå vil få pistol. Men i spørsmålet om politibevæpning, har både politikere og partier vært gjennom en snuoperasjon som burde skrive seg inn i fjellvettreglene. Det har lenge vært bred konsensus om at ubevæpnet politi har vært et gode.

If you can't beat them, join them

Men her er det ingen skam å snu for noen. Og hvis man ikke rekker å snu i tide, får man gjøre som Ap. De gjenkjente faren for skred og uvær på Stortinget, og endret med et pennestrøk partiets politikk under forrige helgs landsmøte. Slik unngikk de å gå på et nederlag.

Spørsmålet er om de klarer det samme med rusreformen, som ble lagt fram før påske. Og det er en fullskrevet krittavle av saker som nå skal forhandles før politikerne går fra hverandre før sommeren. Bare de siste dagene før palmehelga fremmet stortinget intet mindre enn 87 representantforslag.

Og enda har politikerne bare kommet til påskeferien.