Melkebonde om omstridt Bovaer: - Har ikke merket noe spesielt

Rundt 70 norske melkeprodusenter har brukt BovaerBovaerEt metanreduserende fôrmiddel som fungerer ved å hemme et enzym i kuvomma som er nødvendig for metanproduksjon, og kan redusere metanutslipp med 15–25 prosent. i fôret som en del av forskningsprosjektet MetanHUBMetanHUBEt forskningsprosjekt som undersøker metoder for å redusere metanutslipp i landbruket. Ledet av Tine og Norges miljø-og biovitenskapelige universitet..

Denne melken selges også til norske forbrukere.

Oddvar Arne Austad fra Sparbu i Trøndelag er en av dem som har deltatt i forskningsprosjektet.

Daglig har han blandet ti kilo Bovaer i 2500 kilo grovfôr til sine 80 dyr frem til onsdag.

– Jeg kan ikke si at jeg har merket noe spesielt på dyrene etter at vi startet å gi dem Bovaer, sier Austad.

Slik blandet han Bovaer inn i grovfôret:

Onsdag kom nyheten om at Norsk melkeråvare Norsk melkeråvare Norsk melkeråvare (tidligere Tine Råvare) har ansvaret for all håndtering av melk, fra gårdstank til noteringspunktet for Tine. Dette innebærer henting av melk hos melkeprodusentene, kvalitetskontroll og oppgjør for melken til produsent.pauser bruken av Bovaer på norske melkebruk.

Pausen skjer fordi man ikke vet om fôrmiddelet kan påvirke dyrehelsen etter negative effekter i enkelte danske kubesetninger som bruker Bovaer.

Denne 10-kilos bøtten brukete Austad til å helle Bovaer i grovfôret før forskningsprosjektet ble pauset. Foto: Privat

– Det er per i dag ikke kjente negative effekter som har dokumentert sammenheng med bruk av Bovaer i Norge, sier direktør i Norsk melkeråvare, Johnny Ødegård, i pressemeldingen.

Les mer om stansen i prosjektet her.

Stanset først i Danmark

1. oktober i år ble det påbudt å bruke Bovaer innenfor konvensjonell melkeproduksjonkonvensjonell melkeproduksjonKonvensjonelt landbruk er en produksjonsmetode der man benytter blatn annet kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler for å produsere fôr til melkekuer, i motsetning til økologisk produksjon. i Danmark.

Det har ført til stor debatt i nabolandet etter at danske melkebønder har rapportert om redusert melkeproduksjon, nedsatt matlyst hos kyrne og, i noen tilfeller, kollaps.

Austad sier han ikke har opplevd slike problemer.

– Vi har en veldig god sesong i så måte, i forhold til at melkeproduksjonen holder seg veldig bra, sier bonden.

Melkebonden deltar først og fremst for å få bedre fôringsrådgivning, men mener at det også er viktig å bidra til klimatiltak.

– Når du blir med på et klimaprosjekt, så tror du at du er med på noe positivt, sier Austad.

Se også ku på rømmen:

Han ser klimaendringene tydelig i sitt arbeid, særlig gjennom lengre perioder med mye nedbør, som gjør arbeidet med produksjon av gras til fôr svært utfordrende.

– Derfor er det interessant å være med på et prosjekt som jeg tror kan bidra til å bremse utviklingen, sier han.

Påbudet trer i kraft i 2027

Stortinget vedtok før sommeren et krav om at bruk av metanreduserende fôr til melkekyr skal settes i verk fra og med 2027 innenfor konvensjonelt landbruk minst 80 dager i året.

I oktober skrev NationenNationenhttps://www.nationen.no/bonder-i-rogland-og-telemark-vil-ikke-ha-metanhemmere-du-kodder-ikke-med-naturen-for-a-redde-naturen/s/5-148-796598 at bønder både i Telemark og på Jæren er skeptiske til kravet.

En av disse er veterinær og melkebonde Hege Hegnastykket fra Telemark.

Hun mener det er for lite forsket på effekten på ku, kalv, produsent og forbruker ved bruk av Bovaer.

– Jeg er sterkt kritisk til at dette skal bli obligatorisk for norske melkebønder fra 2027.

Hege Hegnastykket, veterinær og melkebonde

Sterkt kritisk til innføring av Bovaer i fôret til norske melkekyr.

Hun understreker at hun støtter klimatiltak i landbruket, men ikke på bekostning av dyrehelse.

– Vi er interessert i å produsere god norsk mat med god dyrevelferd. Å tukle med fordøyelsen til kua blir veldig feil, sier hun.

Hegnastykket mener at det er for tidlig og si noe om effekten på kyr her i Norge, men er bekymret med tanke på hendelser i Danmark den siste tiden.

I pressemeldingen fra Norsk melkeråvare onsdag skriver de at det norske forskningsprosjektet så langt har redusert utslippene med 1000 tonn CO₂ i norsk melkeproduksjon.