Melby om Frps skolepolitikk: – Det går kaldt nedover ryggen min

Guri Melby er hard i klypa mot partiene hun må samarbeide med for å danne regjering. Her er Venstres kravliste i regjeringsforhandlinger.

Venstre-leder Guri Melby vil i regjering med Høyre og er tøff i trynet mot de to andre partiene som hun trenger støtte fra for å komme i en slik regjering: Frp og KrF Foto: Olav Olsen

Nå er Venstres «dette-må-vi-ha gjennomslag-for-hvis-vi-skal-støtte-ny-regjering»-liste klar – gitt et borgerlig flertall etter valget til høsten.

– Vi går til valg for å få til et skifte. Men det holder ikke å bytte ut regjeringen – vi må også bytte retning. Derfor har vi samlet oss om fem tydelige krav som vil være styrende for Venstres forhandlingslinje, sier Melby.

Hun gjør det samtidig klart at dette ikke er ultimative krav.

Liten, men selvbevisst

For selvbevisstheten er fortsatt ingen mangelvare hos Venstre-lederen, til tross for droppet på målingene etter at Jens Stoltenberg gjorde comeback i politikken og Jonas Gahr Støre fant igjen supermann-drakten sin.

Samtidig som Venstre opplever en dupp på målingene, så viser de samme målingene nemlig at det neppe blir en borgerlig regjering uten Venstres bidrag – riktignok med et Venstre over sperregrensen.

For det flertallet Høyre og Frp hadde alene på flere målinger – så sent som i januar i år – synes nå langt unna.

Melby vil helst ha en to-parti regjering sammen med Høyre, men er i så fall helt avhengig av Frps støtte – trolig også KrFs.

– Går kaldt nedover ryggen

Samtidig er Venstre-lederen kontant i omtalen av nettopp KrF og Frp.

– Vi skal bytte ut bytte ut Ap og Aps skolepolitikk, men vi skal ikke bytte den ut med Frps forsøk på å lage en skole designet for å øke forskjeller mellom elevene. Når Sylvi sier hun vil bli kunnskapsminister og få disiplinen tilbake, samtidig som hun vil innføre permanent nivådeling; da kjenner jeg det går litt kaldt nedover ryggen på meg, sa Melby til eget landsstyre i helgen.

Også KrF og KrF-leder Dag-Inge Ulstein fikk unngjelde i Melbys tale. Spesielt da hun snakket om å kvitte seg med «den næringsfiendtlige Ap-regjeringens, deres visjonsløse klimapolitikk og deres meningsløse pengebruk, som ikke gir oss noe annet enn høye renter og dyrere mat»:

– Men vi skal ikke bytte Ap ut med KrFs kulturkrig mot mangfold, likestilling og retten til å elske hvem man vil, sa hun.

For mens Melbys forgjengere som Venstre-ledere har omfavnet KrF og snakket varmt om sentrum i norsk politikk, er tonen nå en helt annen. Det handler mest om – slik Melby ser – at KrF har endret seg, bl.a. med forbud mot regnbueflagget og betoningen av to kjønn.

– Er avstanden til KrF større enn noen gang, Melby?

– Vi opplever at KrF har spisset retorikken sin og markerer avstand til grunnleggende liberale verdier for hvordan folk kan leve sine liv, om retten til å elske den man vil og tro på det de vil. Det er viktig å markere at en ny regjering må føre en verdipolitikk som vi kan stå inne for. Også Høyre har vært tydelige her, så jeg forventer gjennomslag for vårt syn, sier Melby.

Tror EU-avstemning tvinger seg frem

Melby peker kun på Erna Solberg som statsminister, men er skuffet over hennes «manglende lederskap» i EU-saken.

En folkeavstemning om EU er et viktig krav for Melby hvis hun skal bidra til skifte. Men hverken Erna Solberg eller Sylvi Listhaug vil ha det.

Melbys tror en avstemning likevel kan tvinge seg frem.

– Vi må tenke nytt om sikkerheten i Europa nå, og derfor om EU. I en urolig verden kan vi ikke stå alene. Vi kan ikke fortsette å legge alle eggene våre i USAs kurv. Vi må være med i en allianse som er sterk nok til å stå opp mot Russland og Kina og autoritære regimer. Ikke bare militært, men også politisk. Derfor haster det faktisk litt med en ny avstemning, sier Melby.

EU-målinger i april og maiapril og mai I en fersk NHO-måling er det nesten dødt løp mellom ja- og nei-siden. Ja-siden får 39 prosent, mens nei-siden faller til 42 prosent. I en måling gjort for Klassekampen og Nationen var nei-andelen 41,8 prosent, mens ja-siden fikk 33,2 prosent. viser økt oppslutning til ja-siden.

– Alle norske regjeringer har gått i oppløsning så snart EU-saken er aktuell. Vil ikke det skje igjen?

– Det vi foreslår er en folkeavstemning. Det er folket som skal bestemme, ikke regjeringen.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har foreslått at det holdes to avstemninger dersom EU-saken blir aktuell igjen. Den første skal avgjøre om Norge skal søke. Den andre skal ta stilling til resultatet av forhandlinger med EU.

– Med et mandat i folket, både til å forhandle og å søke, så trenger ikke regjeringer gå av eller splittes, sa Bondevik i et intervju med Aftenposten.

– Hva synes du om Bondeviks forslag, Melby?

– Vi kan godt diskutere det. Det viktigste en ny regjering skal gjøre er å lage en utredning av hva et medlemskap kan bety, slik at vi får en bevegelse i saken. Da kan også en debatt få mening. Jeg vil ikke utelukke at det kan holde to avstemninger, men vi har ikke diskutert det ennå, sier Melby.