Medisinsjokk: Tar ut resepter for 40 milliarder i året

– Hadde jeg ikke tatt medisinene, så hadde sykdommen fått utvikle seg. Jeg hadde blitt en krøpling.

Ellen Marie Hisdal fra Arendal smiler mot oss. 76-åringen fremstår svært energisk og sprek for alderen.

Vi møter henne på det lokale apoteket hennes på Krøgenes.

Legemidler mot revmatisk sykdom har blitt helt avgjørende for livskvaliteten til Hisdal.

– Det skjedde da jeg ble 70 år. Hadde jeg ikke fått riktige medisiner kunne jeg ikke klart det jeg gjør nå.

Nå er pensjonisten svært aktiv. Hun maler, reiser og har et rikt sosial liv, forteller hun.

Svimlende regning

Ellen Marie Hisdal er en del av den akselererende eldrebølgen.

Det er selve hovedårsaken til at bruken av legemidler på resept har gått rett til værs de siste ti årene.

Ferske tall NRK har fått fra Apotekerforeningen, viser en dramatisk økning i bruken av slike legemidler på over 30 prosent de siste ti åra.

Medisinske gjennombrudd og flere eldre og syke gir en enorm ekstraregning til fellesskapet.

– Befolkningen blir stadig eldre. Denne gruppa bruker vesentlig mer legemidler enn yngre folk.

Det sier Kommunikasjonssjef i Apotekforeningen, Jostein Soldal.

Han viser til at befolkningen på over 70 år har økt med nesten 40 prosent i perioden.

I tillegg har det generelle forbruket av medisiner også vært økende.

Det gjelder også for yngre, forklarer han.

Totalt er regningen på svimlende 40 milliarder kroner i året.

Og det er fellesskapet som betaler det meste.

– Staten, gjennom sykehus og folketrygd, tar 74 prosent av utgiftene, sier Soldal.

– Bedre livskvalitet

Siv Skarstein er en av landets fremste eksperter på håndtering av legemidler og pasientsikkerhet.

Hun mener det er flere positive ting med det økte pilleforbruket.

– Stadig flere lever lengre og har fått en bedre livskvalitet takket være medisinbruken.

Skarstein viser til at medisinsk behandling utvikles og forbedres.

– Det fører til at en lever lengre og bedre også med alvorlige, vedvarende sykdommer. Det kan være snakk om kreft, hiv, nyresykdom, høyt blodtrykk og diabetes, sier hun.

– Samfunnsøkonomisk lurt

Forbruket av medisiner regnes i såkalt definert døgndose, DDD.

I 2015 brukte hver innbygger her i landet i snitt 487 slike doser i året.

I 2025 var tallet steget til 649. En økning på 33 prosent.

Reidun Kjome er professor og leder av Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen.

Hun mener utviklingen er bra for samfunnet.

Hun nevner eksempler som blodtrykkslegemidler og kolesterolsenkende medisiner.

– Dette er en billig behandling sammenlignet med andre løsninger i helsesystemet. Hvis vi kan forebygge hjerteinfarkt eller slag på denne måten er det veldig samfunnsøkonomisk lurt.

Samtidig understreker hun at legemidler må tas bort når en ikke lengre har behov for dem.

– Dette gjelder særlig blant de eldste og de mest skrøpelige. De tolererer ofte legemidler dårligere enn yngre.

Piller mot hverdagen

Siv Skarstein er enig i de positive sidene ved utviklingen.

Men hun understreker at medaljen har en bakside. Og at man her må skille mellom ulike medisiner.

– Noen helbreder sykdom, redder liv og gjør livet levelig for alvorlig syke. Andre medikamenter legger et «glavalag» over hverdagslivets plager.

Hun viser til medisinbruk som demper symptomer på stress, overbelastning, mistrivsel, følelsesmessige påkjenninger som sorg, sinne, bitterhet og bekymring.

Professoren er også opptatt av at vår holdning til ubehag har endret seg.

At vi nå i større grad forventer rask lindring for alt som er vond og vanskelig.

– Det er sjelden det finnes en vidundermedisin når hverdagen er krevende å mestre.

NRK skrev nylig om salget av det smertestillende legemiddelet Paracet som har økt kraftig blant unge.

Siv Skarstein sier dette også gjelder for medisin på resept.

– Det er en for høy andel av befolkningen som bruker for mye smertestillende og beroligende medisiner.

Hun tror noe av årsaken er også knyttet til at legene har liten tid til her enkelt pasient, mener hun.

Ofte blir medisiner den enkleste løsningen i mangel på alternativer.

Nye medisiner

Farmasøyt Trond Raudsandmoen er leder på Apotek 1 i Arendal.

Han har bak seg 25 år i apotekbransjen på Sørlandet.

I lokalene hans er det en jevn strøm av kunder. De fleste er pensjonister.

– Vi merker at vi får stadig flere kunder som bruker flere typer medisiner.

– Hva slags legemidler går det mest av?

– Det er særlig medisiner rettet mot hjerte – og karsykdommer. Det siste året har vi også hatt økning i salget av nye slankemedisiner.

Sistnevnte brukes av folk i alle aldersgrupper.

Han understreker at økt bruk av legemidler fører til at mange eldre er friskere og lever lengre enn de ville gjort uten.

Kunde Ellen Marie Hisdal på Apoteket i Arendal sier hun er veldig forsiktig med legemidler som ikke er helt nødvendige.

– Vi må vite hva vi putter inn i oss. Og vi må tåle litt motstand og smerter før vi tar tabletter, understreker hun.