MDGs oljekrav kan sprenge Støres sjanser

KOMMENTAR: Høyre er bekymret for at MDG skal få Ap med på en plan om å stenge ned olje- og gassfelt. Det kommer ikke til å skje, men oljekravene kan få følger for Støres vinnersjanser.

MDGs partileder Arild Hermstad stiller seg bak Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat, hvis Støre blir grønnere. Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Førstekandidat for MDG i Rogaland, Andreas Aukland, og partileder Arild Hermstad møtte Aftenbladet mandag.

MDG har pekt på Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat, men vil ha gjennomslag for å fase ut norsk produksjon av olje og gass innen 2040 for å gi den støtten.

Første del av MDGs plan er å stenge feltene Statfjord, Draugen, Ula, Brage, Balder, Yme, Norne og Eldfisk innen 2030. Dette er felt med få reserver og høye utslipp i produksjonen, ifølge partiet.

I tillegg vil MDG slutte å lete etter mer olje og gass. Og si nei til alle investeringer på eksisterende olje- og gassfelt som øker eller forlenger produksjonen.

Frykten

Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) frykter at MDG, sammen med Rødt og SV, kan få politiske gjennomslag for dette etter valget. Det er en overdreven frykt.

Her er hvorfor.

«Hvis vi fortsetter å levere olje og gass, forsinker vi omstillingen og styrker de landene som ønsker å fortsette med eksport av fossil energi. Det må være fornybar energi som tar over», sa Hermstad.

Men her glemmer han to viktige ting.

Det første er at fornybar energi ikke kan erstatte olje og gass som råmaterialer til produksjonen av petrokjemikalier – altså medisiner, plast, maling, en rekke komponenter i elbiler, lego og andre leker, briller og kontaktlinser, klær, sko, telefoner, datamaskiner og så videre.

Enten vi liker det eller ei, har vi gjort oss helt avhengige av olje og gass på dette området. Og etter tiår med forskning på alternativer, har denne utviklingen ikke kommet så langt.

Det andre er at fornybar energi alene ikke alle steder kan ta over for produksjonen av kraft. Det må være stabil kraft i bunn i et energisystem, sånn at strømmen ikke forsvinner når det ikke blåser eller solen ikke skinner. I Norge er vi heldige som har vannkraft som den stabile kraften.

I resten av Europa har dette vært kull, gass og kjernekraft. Etter at flere land har kuttet i bruken av kull, og etter at Tyskland stengte ned sine kjernekraftverk, har gass blitt enda viktigere enn før.

Avhengige av gass

EU, og Storbritannia, er fremdeles veldig avhengige av gass.

I 2024 sto Norge for 33 prosent av gassimporten i EU. EU importerer fremdeles rundt 19 prosent av gassen fra Russland. Storbritannia får halvparten av sin gass fra Norge. Tyskland, som Norge samarbeider tett med på energifeltet, er spesielt avhengig av norsk gass for å holde hjulene oppe i industrien sin.

Nylig signerte EU en kjempeavtale med USA for blant annet leveranser av olje og gass. Og mellom 2022 og 2024 ble det satt i gang byggingen av 12 nye mottaksterminaler for flytende gass og seks utvidelser av eksisterende terminaler.

Nesten alle feltene MDG peker ut som kandidater for tidlig nedstengning produserer gass til Europa. MDG sier at Europa ikke trenger norsk gass lenge inn i fremtiden, men sier ja til at Europa skal få gass nå. Men samtidig vil de altså stenge ned felt som produserer gass til Europa nå.

SV og MDG har tidligere foreslått i Stortinget å ikke fornye utvinningstillatelsene for oljefeltene Draugen, Brage, Ula og Statfjord. Da fikk dette forslaget ni stemmer for og 88 stemmer mot.

Noen av feltene MDG foreslår å stenge ned er så modne at de likevel skal stenges ned i løpet av de neste årene. Andre har selskapene investert store summer i nylig. MDG sier lite om hvilken kompensasjon de eventuelt planlegger å gi for å stenge ned i stedet for å produsere og tjene penger.

Sperrefristen

MDG ønsker seg en plan for utfasing, og en plan for hvilke næringer som skal ta over. De vil sette ned en omstillingskommisjon, bruke statlige støtteordninger for å plugge brønner, og fase ut Equinors eierskap i prosjekter i olje og gass i utlandet senest innen 2028.

MDG sier selv i sitt partiprogram at de ikke ønsker en aktiv næringspolitikk, som Støre-regjeringen har ført de siste årene, der politikerne går inn og plukker vinnere. Men å fase ut norsk olje og gass, som staten i 2025 anslås å tjene 698 milliarder på, er et like aktivt politisk valg.

MDG har på de siste målingene ligget på i gjennomsnitt 3,8 prosent, ifølge Pollofpolls. Dette er så vidt under sperregrensen. Mye tyder på at det nå er småpartiene som kan komme til å vippe dette valget, og at en del velgere planlegger å stemme taktisk. Ifølge de siste målingene er Ap avhengige av støtte fra MDG for å beholde makten.

Spørsmålet er likevel hvor stort gjennomslag et parti med drøyt 4 prosent av stemmene virkelig kan få i forhandlinger etter valget.

Oljeultimatum

Før sommeren ble det flertall på Stortinget for å gjennomføre 26. konsesjonsrunde, som SV klarte å stoppe gjennom forhandlinger om statsbudsjettet for et par år siden.

Å gå med på å ikke lyse ut 26. konsesjonsrunde var lett for Ap, fordi regjeringen de siste årene har utvidet de såkalte TFO-rundene, tildelinger i områder der det allerede er aktivitet, til å gjelde nesten hele sokkelen. Tildelingene her har vært rekordhøye.

Men en stopp i leting etter olje og gass, og nedstengning av felt som både produserer og tjener penger til fellesskapet kommer ikke Ap til å gå med på.

Ap kan nok komme til å kunne forhandle om andre saker med MDG, men en styrt nedstenging av oljå får de ikke.

MDGs egen evalueringsrapport etter valget i 2021 konkluderte med at deres «oljeultimatum tok alt oksygenet i rommet», og at dette bidro til at partiet havnet under sperregrensen. Valgresultatet vil vise om MDG nå bare gjentar den samme feilen de selv pekte ut for fire år siden.

Det kan i tilfelle vippe resultatet over til høyresiden.