MDG-topp om norsk oppdretts­politikk: – En megatabbe

MDG-profilen Une Bastholm mener oppdrettsnæringen har fått vokse for fort.

Kråkeboller og småsei ved avløpsrøret fra et landbasert oppdrettsanlegg i Lofoten september 2024. Foto: Aleksander Nordahl

• 

• Øyvind Engan

Oppdatert mandag 8. juni kl. 10:33

– Dette er den næringen i Norge med desidert størst konsekvenser for naturen i sjøen. Man har gjort en megatabbe når man har tillatt så mye vekst før man har hatt kontroll med miljøkonsekvensene, sier Une Bastholm.

Une Bastholm

Stortingsrepresentant (MDG)

VG har omtalt et nytt regnestykke som viser at utslippene av næringssalter fra fiskeoppdrett tilsvarer 17 millioner mennesker som gjør fra seg rett i havet.

Og vi har vist bildene fra havbunnen som viser hvordan den viktige tareskogen blir dynget ned av algene som kalles lurv.

Lurv ved Sagvåg på Stord juli 2024. Foto: Aleksander Nordahl

Er det en sammenheng her?

Kritikerne mener ja – at gjødsel-stoffene fra oppdrettsindustrien gjør at lurven blomstrer opp.

Når lurven dør, blir den liggende på havbunnen og bruke oksygenet i vannet. Norsk institutt for vannforskning (Niva) viser til målinger som viser at oksygennivået i flere fjorder har falt de siste tiårene.

Oppdrettsbransjen viser til Havforskningsinstituttet (HI), som hvert år gir ut en risikorapport om norsk oppdrett.

Senest i 2026 var HIs konklusjon at det er lav risiko for at utslipp fra oppdrett fører til overgjødsling.

Det er nettopp disse rapportene Une Bastholm kritiserer.

– Det er åpenbart et behov for at statsråden går gjennom hvordan HIs risikoanalyser gjøres. Det virker ganske åpenbart at modelleringen er mangelfull, sier hun.

– Hadde jeg vært fiskeriminister nå, hadde jeg gått litt grundig inn i hvordan de rapportene lages. Jeg tenker i hvert fall at de bør få inn oksygenmålinger fra fjordene, sier Bastholm.

Nedenfor er et eksempel på historiske oksygenmålinger – fra Samlafjorden i Hardanger. Der ble oksygennivået målt i 1955–1956, deretter i 2010, og så fra 2017 til 2024. Hver måling vises som en rød prikk. Til sammen tyder prikkene på at rundt en tredel av oksygenet i vannet er borte – målt i milliliter oksygen per liter vann:

Ministeren svarer

VG har spurt fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) hvilket av de to instituttene vi bør stole mest på.

Hun svarer i en epost:

«Det er godt dokumentert at økte konsentrasjoner av næringssalter kan gi uønskede miljøeffekter i marine miljøer. Samtidig varierer påvirkningen fra fjord til fjord. Derfor ser vi også at det settes inn ulike tiltak ulike steder. På Vestlandet er det som kjent mange oppdrettsanlegg, og vi ser derfor at påvirkningen fra havbruk er størst akkurat der, noe forskerne også er enige om. Ved faglig uenighet er det nettopp viktig at vi fortsetter å styrke kunnskapsgrunnlaget og overvåkingen av næringens miljøpåvirkning.»

Marianne Sivertsen Næss

Fiskeri- og havminister (Ap)

Fiskeriministeren er ikke enig i Une Bastholms «megatabbe»-karakteristikk.

«Oppdrettsnæringen har hatt en stor vekst de siste tiårene. Denne veksten har sørget for betydelig verdiskaping for Norge. Men med veksten har det også fulgt en del problemer, blant annet knyttet til miljøpåvirkning. Derfor har vi i dag en langt strengere og mer kunnskapsbasert regulering av oppdrettsnæringen enn tidligere. All akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte», skriver Næss.

Hun har ikke tenkt å følge Bastholms råd om hva fiskeriministeren burde gjøre.

«Jeg som fiskeri- og havminister skal ikke uttale meg om hvordan forskerne skal utarbeide og presentere sine faglige råd til forvaltningen», svarer Næss.

Hun utdyper:

«Det er allerede krav i dagens akvakulturregelverk om at det skal gjennomføres og sendes inn oksygenmålinger ved søknad om klarering av nye oppdrettslokaliteter. Det skal også gjennomføres kontinuerlige oksygenmålinger i sjøområdene rundt anleggene underveis i driften. Selskapene er pålagt å gjennomføre tiltak hvis overvåkingen viser at det er risiko for oksygenmangel. Miljømyndighetene har derfor god kontroll på bunnpåvirkningen rundt oppdrettsanleggene langs kysten.»

VG melder tilbake at Bastholms kritikk ikke handlet om bunnforhold, men om oksygenmålinger i fjordene.

Ministerens kommunikasjonsrådgiver svarer:

«Du kan endre ordet ‘bunnpåvirkning’ til ‘miljøpåvirkning’. Da blir det tydeligere at vi har svart om oksygenmålinger.»