Måtte grave frem sine døde venner

Fredag ankom et 20-talls pårørende til både de fire døde nordmennene og de tre kvinnene som overlevde snøskredet i Val-Cenis.

De blir møtt av et større støtteapparat. I spissen står blant annet sjømannsprest i Frankrike, Henning Vik. 

– Vi har brukt mye tid på å få til at de kan høre sammen som en gruppe. De som har mistet sin kjære. At de kan bo sammen, og ha mest mulig tid til å snakke, gråte, fortvile, kjenne på den ekstreme smerten som vi er i, sier sjømannspresten. 

– Alt ble gjort riktig 

Samtidig som pårørende og etterlatte ankom Frankrike, ble navnene til de døde frigitt. 

Det var 29 år gamle Bjarte Selsaas fra Vindafjord, 31 år gamle Jon Håvard Hagerud Appelkvist fra Stjørdal, 32 år gamle Ingrid Velken Kverneland fra Færder og 22 år gamle Emil Tobias Langhus Bye fra Oslo som mistet livet.  

SKJEDDE HER: Det var på toppen av dette fjellet i Val-Cenis at snøskredet gikk på onsdag. Foto: Santiago Vergara / TV 2

Vik beskriver dagen den tragiske ulykken som «veldig flott». 

– De var fantastiske skikjørere. Og alt ble gjort riktig, sier han. 

– De gravde dem frem 

De tre som overlevde, gikk umiddelbart i gang med å redde sine venner som havnet i skredet. 

– De var de første som begynte å grave og fant to av de fire. De gravde dem fram før franske redningsmannskaper rakk å komme. Så de kjempet for livet, for sine venner, men dessverre var ikke liv til å redde, sier Vik. 

Sjømannspresten understreker hvor tøft de tre overlevende kvinnene har det. 

– De er dypt, dypt fortvilet. 

På lørdag vil det avholdes en minnestund. Minnestunden skal holdes i rådhuset i Sant-Jean-de-Maurienne, en times tid unna Val-Cenis. 

– For det første er det viktig at vi er der alene, uten presse. At vi får satt ord på det som har skjedd, og minnes de døde. 

TV 2 har fredag vært i kontakt med en av de overlevende kvinnene. Hun har gitt uttrykk for at de trenger å være sammen, og at de ikke ønsker å prate med pressen. 

– Krevende prosess 

Sjømannspresten sier at samhold blir viktig i tiden som kommer. 

– Jeg tror de som gruppe ønsker å holde sammen fremover, for å være best mulig støtte for hverandre. 

Som prest er Vik opptatt av at de overlevende må sette ord på hvordan de har det. 

– Man må ta ett skritt av gangen fremover. Det blir dager hvor vi dager, og helt sikkert dager hvor man føler at det ikke er mer gråt igjen. Det er en veldig krevende prosess. Men å vite at man ikke er alene, det er det viktigste, sier Vik.