Masseturisme er et problem. Også i Norge

KOMMENTAR: Turisme i Norge er i stort en bra ting. Men det er viktig - og riktig - at turister betaler mer for seg der de belaster mest.

Besøksbidrag? Ja takk, mener Harald Birkevold Foto: Jarle Aasland

Besøksbidrag er et fint navn. Ikke minst fordi det ikke inneholder det polariserende ordet «skatt».

Nå er det flertall på Stortinget, bestående av Ap, Sp og SV, for å gi kommuner land og strand rundt anledning til å kreve inn et mindre beløp, et påslag på priser på maksimalt tre prosent, fra besøkende turister.

Det opprinnelige forslaget fra Ap-regjeringen var å innføre turistskatt, som det gjerne kalles, på overnattingssteder. Altså hoteller og slikt. Men ikke på cruiseturister.

Det var et dårlig forslag. For hvis det er én gruppe turister som virkelig legger beslag på fjorder og havner, og i tillegg legger igjen store mengder forurensning, så er det cruiseturistene.

Et kompromiss

Forslaget som nå legges fram, inkluderer mulighet til å kreve inn besøksbidrag fra cruisepassasjerer, men skjermer fritidsbåter og campingvogner. Og bobiler. Noe som nok var viktig for Senterpartiet, som av en eller annen grunn er veldig glade i bobiler. Men som gjør at hordene av bobiler fra Europa ikke kan avkreves besøksbidrag. Noe som garantert vil ergre mange i de kommunene som oversvømmes av slike hele sommeren.

Løsningen mellom de tre partiene kom som et svar til Næringskomiteen på Stortinget, som tidligere i vår vraket forslaget om turistskatt på overnatting (etter intens lobbyering fra NHO) og i stedet gikk inn for å kun legge avgift på cruisenæringen.

Nå blir det et bredere grunnlag for innkreving, men på bestemte vilkår. Ikke alle kommuner kan gni seg i hendene og planlegge hva alle inntektene fra turister skal brukes til. Det skal lages regler.

Problem og løsning

Det er de kommunene som kan dokumentere at de har særlige økonomiske utfordringer knytta til økt turisme som vil kunne få grønt lys. Ingen særlige problemer? Ingen turistskatt. Og ikke bare det: Inntekter fra besøksbidrag skal gå til turisme-formål. Altså ikke ekstra hjemmehjelp eller flere ansatte i barnehagen.

Det må lages en plan for hvordan turist-pengene skal investeres. Og det lokale næringslivet må involveres.

Først når alt dette er lagt på bordet, kan departementet gi grønt lys.

Noe må gjøres

Med andre ord: Det er en del betingelser og en del byråkrati som må på plass. Når dette likevel er en god ide som det har tatt altfor lang tid å få på plass, er det fordi masseturisme er et problem. Også i Norge. Det er lenge siden Norge var et eksklusivt turistmål for de få.

Tromsø lufthavns utenriksterminal er sprengt, selv om den nye og større terminalen åpnet i fjor. Vestlandsfjordene opplever kaos og kø på de mest populære destinasjonene for cruise og bobiler. Og vår egen Preikestol opplever en jevn og kraftig stigning i antall besøkende, og en stadig tilbakevendende debatt om hvem som skal betale for de behovene som melder seg.

Mange kommuner i distriktene har med god grunn vært fortvilet. Elendig økonomi har gjort det umulig å etablere toaletter, turistinformasjon eller andre nødvendige servicetilbud. Lofoten, der flere kommuner er i dyp økonomisk krise, er et ofte brukt eksempel. Nå kan i alle fall noe av det mest akutte bli mulig å realisere.

Og for dem som har gjennomskuet begrepet «besøksbidrag»: Ja. Det er en skatt. Eller en avgift. Slike ordninger finnes over hele verden. For eksempel over alt i vårt alles favorittland.

Syden.