Kortversjonen
- Martin Thaulow skriver masteroppgaver for studenter mot betaling for å protestere mot «mastersyken » i utdanningssystemet.
- Kunnskapsdepartementet sier studentene selv er ansvarlige ved kjøp av oppgaver.
Det er snart ett år siden Martin Thaulow (39) sto frem i TV2 og fortalte at han hadde skrevet to masteroppgaver for studenter – mot betaling.
Siden den gangen har han skrevet ytterligere fem.
– Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet. Hele masteropplegget er utvannet og fungerer for å gi folk bedre lønn og status. Ikke for at studentene skal lære noe nytt, smeller han av.
Thaulow har selv master i nordisk fra Universitetet i Oslo – han skrev om retorikk, og han har alltid likt akademiske øvelser.
Mannen med 144 i IQ og en ADHD-diagnose, dukker ofte og gjerne ned i problemstillinger som oppsluker ham og gir ham ny lærdom. Det akademiske har alltid vært interessant. I tillegg er skriving og struktur noe han kan.
– Selvfølgelig kan jeg synes synd på folk som jobber hardt med masteren sin, og jeg forstår at de blir sure når andre betaler seg ut av det. Jeg jobbet også hardt da jeg studerte. Samtidig så jeg alle de som leverte inn dårlig arbeid og fikk bestått.
Studentens ansvar
Businessen foregår fra skrivebordet i Spania, hvor han akkurat nå bor sammen med familien. Etter jul flytter barnefamilien hjem til Norge og Martin regner med å få en «vanlig» jobb.
De siste to årene har han skrevet seks masteroppgaver for «kunder». Han ferdigstiller den syvende nå før jul.
I tillegg har han levert tre hjemmeeksamener på høyskolenivå.
Er dette lovlig?
Universitets- og høyskoleloven
regulerer ikke hva privatpersoner kan tilby av tjenester.«Reglene om fusk retter seg mot studentene, og det er studentenes ansvar å følge disse reglene,» opplyser Kunnskapsdepartementet
i en mail til VG.Ansvaret tilhører med andre ord studenten som kjøper oppgaven. Ikke den som gjør oppgaven for studenten.
Departementet utdyper:
«Å kjøpe en masteroppgave og levere den som sin egen vil være et svært grovt tilfelle av fusk. Mulige reaksjoner på fusk er annullering og utestenging. I den nye universitets- og høyskoleloven åpnes det for å utestenge studenter i inntil 2 år ved særlig grove tilfeller av fusk.»
Det er opp til hvert enkelt utdanningsinstitusjon å håndheve eksamensregler om fusk, og svare på hva som er deres reaksjoner i praksis.
Trengte en jobb
Det var i første rekke pengemangel som fikk Martin til å starte med den uvanlige jobben.
Lektoren i norsk hadde møtt veggen som lærer og trengte tid til å finne ut hva han ønsket og klarte og gjøre videre, etter at sykepengene gikk ut.
Han hatet å søke jobb, følte det var et forutsigbart teater der ingen var ærlige, og da yrkesrådgiveren spurte hva han likte, svarte han som sant var: jeg liker å skrive oppgaver, liker det akademiske.
I pengenøden la han ut en tweet på X der han tilbød hjelp til akademiske tekster. Etter noen oppdrag med å skrive artikler, dukket det opp en som ønsket hjelp til å fikse på en masteroppgave vedkommende ønsket å skrive. Martin var i gang. Det er snart to år siden.
Flere på markedet
Det er også en norsk nettside som selger hjelp til å skrive både masteroppgaver og obligatoriske oppgaver. De som jobber der, står imidlertid ikke frem med navn.
Fra sin plass i Sør-Europa ser Martin, at også større utenlandske selskaper tilbyr ghost-writer-tjenester på engelsk, til en bedre pris enn det han kan tilby.
– Er du ikke redd myndighetene tar deg i fusk?
– Det er ikke jeg som fusker. Jeg tilbyr mine tjenester, tjener penger på dem og skatter av det jeg tjener gjennom mitt enkeltmannsforetak.
Han ser likevel at det er en juridisk gråsone han jobber i, og har ingen planer om å bli «gammel» i yrket
– Blir det en rettssak blir det mer fokus på utdanningssystemet – og det synes jeg er bra fordi jeg mener det er feil med alle mastergradene folk må ha. Ingen kan tvinge meg til å oppgi navn på kundene mine, og det gjør jeg heller ikke.
På nettsiden Studenthjelpen.no tilbyr advokat Kristoffer Dalvang hjelp til studenter som mistenkes for fusk, og som av den grunn risikerer utestengelse. Han kjenner til fenomenet «ghostwriting», altså at noen har skrevet hele eller deler av en oppgave som skal vurderes.
På spørsmålet om det kan få konsekvenser for personer som Martin, trekker han frem at Straffelovens paragraf om dokumentforfalsk,
som også kan gjelde medvirkning til dokumentforfalsk.– Har det skjedd at noen har blitt dømt?
– I en eldre avgjørelse fra Høyesterett ble to 21 år gamle menn dømt til betinget fengsel
og ubetinget bot for at den ene etter avtale med den andre gjennomførte en skoleeksamen på vegne av den andre. Om en forsettlig påfører en annen sitt navn på en eksamensbesvarelse, bachelor eller masteroppgave er vår oppfatning at dette vil kunne anses straffbart.Han understreker at en domfellelse i en slik sak må starte med at forholdet anmeldes, og at politiet har anledning til å prioritere etterforskning av saken.
Vil velge oppgaver selv
Selv om Martin har blitt rutinert ønsker han i avvikle oppgaveskrivingen.
To mastergrader i halvåret blir ikke lønnsomt nok for familiefaren. Dessuten synes lektoren, med ADHD-diagnosen at det er krevende med alt «kontorarbeidet» som følger med en jobb som selvstendig næringsdrivende. Han har analysert seg frem til at han ikke er noen gründertype.
– Hva er det du reagerer på ved utdanningssystemet, som gjør at du velger en jobb mange synes er, om ikke straffbart, så umoralsk?
– Jeg reagerer på at alle skal ha master. Du lover ungdommen en rask vei inn i jobb om de tar master. Det er slettes ikke sikkert de får fordi de andre på arbeidsmarkedet også har master.
– Hvem er kundene dine?
– Vi skriver kontrakt og jeg oppgir ikke navn eller yrke til noen. Jeg kan likevel si at de fleste er i fast jobb og trenger en master for å øke lønnen, eller få stillingen som krever nettopp en master.
Han velger ut de som har interessante problemstillinger, eller der han selv får bestemme hva oppgaven skal handle om.
– Det er mest innenfor samfunnsfag, forretningsdrift, ledelse og litt innenfor humaniora.
Den første oppgaven tok han 20 000 kroner for. Deretter 60 000 kroner -nå 120.000 kroner.
– Jeg oppdaget at mange får betalt av institusjonen eller bedriften de jobber i for å ta en master. Da synes jeg det er rett og rimelig at det er jeg som får de pengene.
I høst forsøkte han å gå opp til 200 000 for en oppgave. Markedet er stort, han hadde 70 interessenter på lista, men så mye ville ikke kundene punge ut med.
Martin tror det handler om at de kan få det til en fjerdedel av prisen hos store internasjonale aktører som leverer oppgaver på engelsk.
– Hva skal til for å få til en mastergrad?
– Nok sider, nok kilder, gode kildehenvisninger og god struktur. Du må være klar for å «kill your darlings». Å stryke det uvesentlige er jeg god på.
Han innrømmer at jobben også er en form for aktivisme. En metode han bruker for å sette søkelyset på et system han mener er feil.
– Hva synes du er den ideelle ordningen?
– Jeg skulle ønske flere unge mennesker kom ut i arbeidslivet, og fikk opplæringen sin der. Etter min mening er det ressurssløseri å ha så mange på studiebenken.