For Martin Bech Holte starter jobben med å få orden på norsk økonomi med hver enkelts selvdisiplin.
Publisert: 24.11.2025 10:03 | Oppdatert: 24.11.2025 10:27
Martin Bech Holte mente Norge var blitt for rikt. Så rikt, at vi faktisk er i ferd med å bli fattigere. Boken «Landet som ble for rikt», som kom vinteren 2025, satte fyr på debatten om økonomisk politikk. Den vakte stor begeistring, men fikk også skarp kritikk.
Nå er han tilbake med en ny bok. Der lanserer han sitt eget alternative statsbudsjett. Boken «Alternativt statsbudsjett» handler om å gjenreise disiplinen og selvbeherskelsen i politikken – men også i oss selv, som enkeltmennesker.
Selv kommer han 25 minutter for sent til intervjuavtalen med Aftenposten.
– Vi må kjempe mot oss selv. Hver dag, sier han.
Om å «lytte til Bøygen»
– Boken din handler om økonomi. Men når jeg leser den, syns jeg at den like mye handler om etikk. Det virker på meg mer som moralisme.
– Det som skjer med Norge, er at vi er blitt et samfunn som har fått mulighet til å lytte til BøygenBøygenFra Ibsens "Peer Gynt". Bøygen er et symbol på motviljen mot å ta vanskelige valg. Og det betyr at vi går rundt. Vi velger de lette utveiene.
– Javel?
– Noe av det jeg forsøker å gjøre, er å gjøre oss bevisst på hva den kollektive rikdommen gjør med oss som samfunn. Vi har sluttet å være problemløsere. Vi bevilger oss ut av ting. Og det har virket frem til nå. Men nå begynner det å virke dårligere, og konsekvensene kommer til syne. Det er jo det som skjer for eksempel i kommunene, når svak produktivitetsutvikling får konsekvenser for velferdstilbudet, sier Holte.
Fra «vikinger» til «veikinger»
Martin Bech Holte har skrevet en bok om hva som er feil i norsk økonomisk politikk. Men egentlig mener han at det begynner med hver enkelt av oss. Altså at vi må jobbe mer, bli mer effektive, og lene oss mindre på offentlige subsidier.
Holte foreslår å kutte skatten på arbeid med 200 milliarder kroner. Det er det aller viktigste grepet i det alternative statsbudsjettet hans.
– Du snakker om politisk disiplin. Men så bruker du et språk som er veldig individuelt. Sånn som når du skriver at vi har gått fra å være vikinger til å bli veikinger. Hvor kommer det fra? Har du en forakt for svakhet?
– Det er absolutt ingen forakt for svakhet. Helseproblemer treffer hvem som helst. Det er mye du ikke kan råde over. Nei, det handler mer om at selvkontrollproblemet ligger i alle mennesker. Vi må belønne det å kjempe med oss selv. Det tror jeg er veldig bra for oss, og sunt for oss. Det skaper ekte lykkefølelse.
«Alternative fakta»
– Men er det ikke sånn, i og med at vi har denne formidable offentlige rikdommen, at det er greit at vi blir litt slappere? Er ikke det en naturlig konsekvens av å bli mer velstående, at vi også jobber litt mindre?
– Jo, men da er det viktig å forstå hvor mye mer slappe vi kan tillate oss selv å bli. Hvis den økonomiske veksten i Norge blir 0,2 prosentpoeng lavere pr. år på grunn av rikdommen, da er vi «break-even»«break-even»en økonoms måte å si at "da er vi like langt".. Da vil vi over tid komme akkurat like godt ut som om vi ikke hadde hatt penger.
– Det høres veldig rart ut. At vi blir fattigere av å anvende formuen som Oljefondet er?
– Det er rentesrente-effekten av å bli litt slappere hvert år. Effektiviteten i hvordan vi bruker særlig kapitalen i norsk økonomi er blitt svært svak. Den samlede produktiviteten har falt. Hvis det fortsetter, betyr det at vi over tid ville vi fått det bedre om vi ikke hadde hatt oljepengene i det hele tatt, sier Holte.
Akkurat denne delen av Holtes bok, og påstanden om at oljepengene er i ferd med å gjøre oss fattigere, har møtt mye motstand. For eksempel i Aftenposten, der anmelderen skriver at Holte lager «alternative fakta på syltynt grunnlag, stikk i strid med offisiell statistikk».
– Alternative fakta kan jo også bety at du gjør analyser som andre ikke har gjort, svarer Holte på kritikken.
I etterkant av intervjuet understreker han på e-post at analysen er gjort på «standard» datamateriale, etter metoden Robert Solow vant nobelprisen i økonomi for i 1987.
Vil gi «arbeidsfolk mer penger i lommen»
– Det du foreslår, er et statsbudsjett der pengebruken i offentlig sektor – som andel av nasjonalinntekten – ligger på nivå med 2013. Da hadde vi hatt rødgrønn regjering i åtte år. Det er ikke spesielt radikalt?
– Nei, det er ikke radikalt. Jeg foreslår et budsjett der de offentlige utgiftene har samme rolle som i 2013. Det er bare en normalisering. Tilbake til en bedre politikk, hvor særlig arbeidsfolk får mer penger i lommen.
– I boken lanserer du et langt angrep på Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. Men når du er kritisk til statsstøtte til næringslivet og at du ønsker mer effektiv ressursbruk, så er jo det helt standard økonomisk tenkning, egentlig. Så hvorfor angriper du Økonomisk institutt?
– Fordi de krangler på småting. Og det står i veien for at vi kan ha gode diskusjoner om bedre økonomisk politikk.

1 hour ago
1











English (US)