Markus (22) trosser rådene - har alle sparepengene i kryptovaluta

– Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kunne kjøpt bolig så tidlig, om jeg ikke hadde gjort de investeringene.

Markus Arnesen kjøpte sin første bolig som 19-åring. Året før investerte han alle konfirmasjonspengene sine og salg av moped, en sum på rundt 50.000 kroner, i kryptovalutaen Bitcoin.

Nå er han godt i gang med sparing til bolig nummer to.

Flere eksperter er kritiske til denne sparemetoden, inkludert Finanstilsynet som advarer om et marked som tiltrekker seg betydelig kriminell aktivitet og stor risiko for tap.

Gjennom de siste årene har Arnesen investert mellom 400.000 og 500.000 kroner som han har tjent gjennom jobb og ekstravakter i butikk, lager og som konsulent. Han har også tjent noe av pengene på sponsorinntekter fra sosiale medier.

I dag jobber Arnesen med krypto på fulltid, og driver sitt eget selskap.

Verdien han har i krypto er nå verdt mer enn to millioner kroner.

Men tross advarsler og et svært sensitivt marked, så er ikke Arnesen redd for å tape milliongevinsten.

– Jeg er ikke redd for å skulle miste masse penger. Jeg er ung, og er i en livssituasjon der jeg kan ta den risikoen.

• Kryptovalutaen Bitcoin nådde i januar nye høyder.

Trosser tradisjonelle spareråd

Rådene fra Norges største banker er tydelige:

Skal du spare til din første bolig er BSU riktig sted å starte. Når den er fylt opp kan du begynne å tenke på å spare ekstra i fond, som vil gi en mulighet for høyere avkastning enn i andre tradisjonelle spareformer, som for eksempel på bankkonto.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at stadig færre hopper over første steg og dropper sparing i BSU.

Samtidig opplyser flere norske banker om en stor økning i andelen unge mellom 18 og 30 år som sparer i fond. I DNB har andelen unge som sparer fast i fond økt med hele 78 prosent de siste fem årene.

Skal man tro kryptoentusiast og daglig leder for kryptomeglerhuset, K33 i Oslo, Torbjørn Bull Jensen, vil flere unge gjøre som Arnesen og også spare mer i krypto fremover, selv om det medfører betydelig høyere risiko enn sparing i fond.

I 2024 var det omtrent 11 prosent av befolkningen i Norge over 16 år som eide kryptoeiendeler, ifølge Norges Bank.

Kryptomeglerhuset K33 har gjort egne undersøkelser og mener dette tallet vil stige i tiden fremover.

– Vi forventer en betydelig økning av kryptoeiere det kommende året, sier Jensen.

– Jeg tror jeg lagde en BSU-konto en gang i tiden, men den står ubrukt, sier studenten Anders Kjøllesdal Hansen.

Han har investert noen titalls tusen kroner i kryptovaluta, men har det meste av sparepengene sine i fond.

Hansen ser ikke for seg å kjøpe bolig med det første, og mener derfor at sparing i BSU ikke lønner seg for han enda.

– Jo lengre tid det tar før man skal kjøpe bolig, jo viktigere blir denne renters renteeffekten. Denne er forventet å være større på fond enn på en vanlig sparekonto, også BSU.

Han påpeker at skattefradraget i BSU vil være verdifullt hvis boligkjøpet skjer på kort sikt.

• Er BSU-ordningen død? Det som har blitt sett på som ei gullkanta ordning i årevis er ikke lengre like populært.

Lenger unna boligdrømmen for hvert år

Kryptoentusiasten Jensen mener det er naturlig at flere unge gjør som Arnesen og Hansen.

– Som ung står du overfor en situasjon der du kan sette av litt penger på BSU eller sparekonto, men hvor prisstigningen på bolig kommer til å være raskere enn verdistigningen på BSU-kontoen din.

Det betyr at selv om du sparer hver eneste måned, så kommer du likevel til å være lenger unna bolig på slutten av hvert år, ifølge Jensen.

Han mener derfor at det er rasjonelt at unge investerer noe av pengene de har i noe med høy risiko.

Jensen har lite tro på at vanlige folk som ikke har tilgang på arv og som ikke investerer i noe med høy risiko, vil klare å spare seg inn på boligmarkedet i de store byene.

– Flere eksperter advarer jo mot å spare på denne måten?

– Når du er ung, så har du hele yrkeslivet foran deg. Så det å ta en ganske stor andel av det du har på konto i dag, og investerer i noe som har høy risiko, betyr det ikke at du egentlig tar noen stor risiko med totalverdiene dine. Om det i verste fall skulle gå i null, så må du kanskje jobbe et halvt år ekstra. Du får egentlig ikke den store endringen i livssituasjonen din.

– Risikerer å miste alt

Flere eksperter er skeptiske til sparing i kryptovaluta, men én ting er de likevel enige med Jensen om:

Den raske prisstigningen i boligmarkedet er et problem.

– Gapet mellom hva en klarer å spare på et år og boligprisveksten blir bare større og større. Det er klart det er fristende å finne investeringsmuligheter som vil minske det gapet, sier professor ved Universitetet i Agder, Ellen Katrine Nyhus.

Å handle kryptovaluta medfører betydelig risiko, og Nyhus råder til å være forsiktig.

– Man hører gjerne om de som får fantastisk avkastning, men det er jo noen som taper penger også.

Risikoen er stor, og det er vanskelig å forutse hvilken retning markedet vil ta. Hun råder derfor ingen til å kjøpe for penger de ikke er villige til å miste.

– Mange tror de vet og skjønner mer enn de gjør. Det er mange der ute som gir råd, men det er viktig å skille mellom de som er uautoriserte og de som er fagpersoner, sier Nyhus.

Et råd også kryptoentusiast Jensen stiller seg bak.

Også spareekspert i DNB, Stian Revheim, er tydelig på hva han mener om sparing i kryptovaluta:

– Det er på ingen måte til å anbefale. Du risikerer å miste alt.

Beløpet du har i kryptovaluta er heller ikke noe å vise til banken når du vil ha boliglån, ifølge Revheim.

– Problemet med å vise til en kryptoverdi er at vi ikke kan ta saldoen som sikkerhet for å gi deg et finansieringsbevis, før den pengesummen er trygt inne på en bankkonto.

Dette gjelder også verdier som står i aksjefond.

Han påpeker også at gevinsten man eventuelt får av investeringer av krypto skal skattes av. Det tror han mange har lett for å glemme.