Markerer frigjøringen hver for seg

1 month ago 14



I dag markeres frigjøringen av Sør-Varanger. For 80 år siden frigjorde sovjetiske styrker kommunen fra tysk okkupasjon.

 Stop war, stop Putin. På taket av bilen er det norsk flagg og sovjetisk flagg

Det er heist både norsk og sovjetisk flagg på markeringen i Kirkenes i dag.

Foto: Hilde Olaussen / NRK

I dag er det to markeringer ved Frigjøringsmonumentet i Kirkenes, en norsk og en russisk.

Ordfører Magnus Mæland (H) og fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) la ned kranser, sammen med representanter fra Utenriksdepartementet.

Fylkesordfører i Finnmark Hans-Jacob Bønå og ordfører for Sør-Varanger Magnus Mæland.

Fylkesordfører i Finnmark Hans-Jacob Bønå og ordfører for Sør-Varanger Magnus Mæland er klare for markeringen i Kirkenes.

Foto: Hilde Olaussen / NRK

Fylkesordfører Hans-Jakob Bønå uttrykte takknemmlighet til de som falt under krigen og de som kjempet for fred.

Ingen fikk kjenne mer på krigens redsel enn folket her, sa Bønå.

Bønå snakket også om å ha respekt for sine landegrenser og at angrep ikke er språket til de som ønsker frihet, fred og fremgang for sine naboer.

Demokrati, respekt for landegrenser er det som bygger en bedre verden, sa Bønå.

Magnus Mæland uttrykte takknemlighet til våre allierte under andre verdenskrig.

Magnus Mæland legger ned krans

Ordfører Magnus Mæland legger ned krans for de som ofret sine liv for vår frihet.

Foto: Hilde Olaussen / NRK

Vi hedrer de som kjempet for vår frihet og som ofret alt. Vi må aldri glemme krigens grusomheter, sa Mæland i talen.

Magnus Mæland drar også paralleller til dagens situasjon med krig og uro i verden.

Vi må aldri glemme hva autoritære ledere kan gjøre, det er derfor denne dagen er så viktig.

Når du nevner autoritære ledere, drar du paralleller til situasjonen i dag?

Ja det gjør jeg, autoritære ledere med hatefulle ytringer sår splid og skaper fiender, akkurat som vi så under andre verdenskrig, sier Mæland.

Kvinne legger ned blomster ved Frigjøringsmonumentet

Flere la ned blomster på markeringen i Kirkenes.

Foto: Hilde Olaussen / NRK

Klokken tolv skal den russiske generalkonsulen legge ned krans på samme sted.

Russlands angrepskrig på Ukraina er årsaken til at det ikke blir noe felles markering i år heller, som det var under 75-års markeringen.

Den store katastrofen

Klokken 02.15 den 25. oktober 1944 sto fire soldater fra den røde armé ved gruvene i Kirkenes, hvor trolig flere tusen personer søkt tilflukt, og fortalte finnmarkingene at de var fri.

Blant dem som kunne gå ut i frihet var Evelyn Olsen Lid, som den gang var 10 år. Det som møtte Olsen Lid på utsiden skremte henne så mye at hun ville tilbake i gruvetunnelen. Årsaken var at hele Kirkenes lå i ruiner. Byen var blant stedene som opplevde å bli bombet mest under hele den andre verdenskrig.

Evelyn Olsen Lid
Frigjøringen i Øst-Finnmark. Bildet viser mennesker som kommer ut fra en tunnel i Bjørnevatn.

Samtidig som Sør-Varanger ble frigjort, var dette starten på den brutale tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms.

Siden høstdagen i 1944 har frigjøringen blitt markert, ofte med både norske og russiske representanter.

Kong Harald, daværende statsminister Erna Solberg (H) og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov var alle til stede under markeringen for fem år siden i Kirkenes.

Men slik er det ikke lenger.

Siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022, har det ikke vært felles markeringer i Sør-Varanger.

Ine Eriksen Søreide og Sergej Lavrov

ANDRE TIDER: Norges daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ved Frigjøringsmonumentet i Kirkenes under frigjøringsjubileet i 2019. I bakgrunnen er blant andre kong Harald, daværende statsminister Erna Solberg og den russiske ambassadøren i Norge, Tejmuraz Ramisjivili.

Foto: Heiko Junge / Heiko Junge

Under markeringen i 2022 ble frigjøringsmonumentet i Kirkenes dominert av nordmenn, ukrainere og russere med ukrainske flagg.

I fjor ble russiske myndighetspersoner oppfordret til å ikke vise seg ved minnesmerker. Det valgte ikke generalkonsulen i Kirkenes, Nikolaj Konygin, å høre på. Da han la ned en russisk krans over kommunens egen krans, ble det full splid ved Frigjøringsmonumentet.

– Man skal kunne legge ned blomster ved et monument, men ikke over kommunes offisielle krans, sa en rasende ordfører Magnus Mæland (H) da.

I forbindelse med fjorårets markering fikk Mæland kritikk fordi han valgte å splitte markeringen. I tillegg til å legge ned en krans ved Frigjøringsmonumentet, la han ned krans og hold tale ved Krigsmødremonumentet. Frigjøringen har aldri tidligere blitt markert der.

Inviterte Zelenskyj

I fjor inviterte fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå (H) Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, til 80-årsmarkeringen av frigjøringen av Øst-Finnmark.

– Vi vil vise vår takknemlighet for de ukrainske soldatene som ofret blod ved frigjøringen av Øst-Finnmark, deres etterkommere og deres fedreland, sa han i fjor.

Bønå mener at Russland skrev seg selv ut av samarbeidet om markeringen, da landet gikk til angrep i 2022.

– Nå står de langt inne på ukrainsk territorium. Da blir det helt umulig for oss å kunne samarbeide om en fredsmarkering og en frigjøring, slik vi har gjort tidligere.

Det sa han under åpningen av fylkestinget i Finnmark i forrige uke, hvor 80 års jubileet ble markert. President Zelenskyj uteble.

Frigjøringsmonumentet i Kirkenes

Om det blir kontrovers omkring frigjøringsmonumentet og markeringen i år også er foreløpig uvisst.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

Publisert 25.10.2024, kl. 09.42 Oppdatert 25.10.2024, kl. 11.26

Read Entire Article