Mark Rutte tar over som Nato-sjef

57 år gamle Mark Rutte skal nå overta sjefsstolen etter Jens Stoltenberg.

Stoltenberg, berømmer etterfølgeren sin og kaller han en «sann transatlantiker, en sterk leder og konsensusbygger».

Mark Rutte har blitt nevnt som Stoltenbergs etterfølger, stort sett hver gang Stoltenberg trodde hans tid som Nato-sjef nærmet seg slutten.

Men Rutte sa lenge at han foretrakk nederlandsk politikk.

Det er en politisk veteran som nå skal lede verdens største forsvarsallianse.

Høsten 2022 var den liberalkonservative politikeren blitt Nederlands lengstsittende statsminister, med sine 12 år.

Da den fjerde koalisjonsregjeringen sprakk i fjor sommer på grunn av uenigheter rundt innvandring, overrasket han med å si «nok er nok». Og la til at hvis noen ønsket ham som Nato-sjef, så ville han stille opp.

Selv sa Rutte at det sannsynligvis ville ende med en kvinne.

Bak lukkede dører

Det er ingen formell prosess når forsvarsalliansen skal velge generalsekretær, utover at generalsekretæren tradisjonelt kommer fra Europa, mens den militære øverstkommanderende kommer fra USA.

Den formelle utpekingen skjer i Natos råd, av forsvarsalliansens faste ambassadører.

Ellers skjer det meste bak lukkede dører. Gjennom samtaler mellom ambassadørene, utenriksministre, forsvarsministre og regjeringssjefer.

Håpet var å komme til enighet før påske. Så under Natos utenriksministermøte i slutten av mai. Så under Natos forsvarsministermøte denne uken.

Klokken har tikket raskt mot det store toppmøtet i Washington D.C. i begynnelsen av juli, der Natos 75 år skal markeres.

Det tar seg dårlig ut å skulle markere selve mottoet i forsvarsalliansen «en for alle og alle for en» hvis den samme alliansen ikke klarer å bli enige om ny sjef.

Men der det opprinnelig var 12 medlemsland som skulle bli enige om ett navn – eller en mann – er det nå 32 land.

Da Stoltenberg i fjor ble bedt om å ta nok ett år – hans fjerde forlengelse – skal grunnen ha vært mangel på enighet om etterfølgeren.

«De fire store» enige på bakrommet

I februar kom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA ut av samtaleskapet og sa de stilte seg bak nederlenderen som ny Nato-sjef.

Rutte blir den fjerde nederlandske generalsekretæren i løpet av Natos 75-årige historie.

Det er det ikke alle som er like begeistret for.

Flere av Natos medlemsland i Sentral- og Øst-Europa mente tre tidligere nederlendere fikk holde. Det på toppen av tre briter, to belgiere, en tysker, en italiener, en spanjol, en danske og en nordmann. Og, alle menn.

Mange mente derfor at tiden var inne for en kvinne. Eller en fra Natos nyere medlemmer i øst. Og aller helst, en med erfaring som regjeringssjef.

Det har blitt brukt mot Ruttes kandidatur – i tillegg til at han er mann fra Vest-Europa – at Nederland ikke før nå oppfyller kravet om å bruke 2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt på forsvar, mens mange av landene i øst bruker langt mer.

Romanias president Klaus Iohannis lanserte derfor seg selv som offisiell kandidat.

Ungarns mektige statsminister Viktor Orban gjorde det klart at Mark Rutte ikke var noen Ungarn-venn. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kom også med sine innvendinger.

Mange fryktet derfor en reprise av Sverige-rotet.

Bevegelse fra Orban

I slutten av april dro den nederlandske statsminister til Ankara og møtte Erdogan.

Og presidenten, som er kjent for å holde ut lenge hvis han ønsker å oppnå noe, sa ja etter å ha fått det han omtalte som «tilfredsstillende svar».

Til slutt gjensto tre land; Ungarn og Romania, med Slovakia på slep.

I et intervju i forrige uke signaliserte Viktor Orban at han kunne godta Mark Rutte, under følgende forutsetninger:

Rutte måtte beklage tidligere «fornærmende uttalelser» om Ungarn og Orban, og Rutte måtte love at Ungarn ikke trenger å delta i militære operasjoner i Ukraina rettet mot Russland.

Per nå er det ingen som krever, planlegger eller forbereder en slik militær operasjon fra Nato-hold. Og det er ingen plikt for medlemslandene å delta i militære operasjoner utenfor alliansens territorium.

Avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg har i tillegg denne uken vært på besøk i Budapest, hvor han kom med løfter for å blidgjøre Orban.

Stoltenberg forsikret Orban at Ungarn ikke trenger å bidra med penger eller personell i Natos støtte til Ukraina. Til gjengjeld lovet Orban ikke å blokkere den langsiktige Nato-støtten, som Stoltenberg forsøker å få på plass.

Valget i USA

Det kommende presidentvalget i USA i november har også spøkt i bakgrunnen.

Sittende president Joe Biden står på samme grunn som amerikanske presidenter har stått på siden 1949; Nato og de europeiske allierte er pilaren i USAs sikkerhet, slik Nato og USA er for Europa.

Donald Trump derimot skapte stor furore i forsvarskretser de fire årene han var president, spesielt med sine gjentatte trusler om å trekke USA ut av alliansen.

Trump som presidentkandidat fortsetter med det samme nå, blant annet med å si at han ikke akter å forsvare land som ikke betaler nok. Han sår også tvil om videre støtte til Ukraina i krigen mot Russland.

Avtroppende Nato-sjef Jens Stoltenberg har fått mye av æren for at Nato kom «helskinnet» fra Trump-tiden.

Men også Mark Rutte skal ha tatt sin «tørn», og regnes som en av de europeiske lederne som håndterte Trump best. Det har trolig også spilt inn i valget av nederlenderen.

Etter hvert som faren for fire nye kaotiske sikkerhetspolitiske år kan nærme seg, har Rutte sagt at Europa må slutte å syte, klage og mase over Trump og heller fokusere på hva verdensdelen selv kan gjøre for å styrke forsvaret og hjelpe Ukraina.

Jens Stoltenberg har ledet Nato siden 1. oktober 2014.

Nordmannen vil kun ha nederlenderen Joseph Luns foran seg på statistikken når han gir seg 30. september, og altså blir etterfulgt av en ny nederlender.