Iran velger president: Reformist med knepen ledelse

Fredag morgen åpnet valglokalene i Iran.

Landets 61,5 millioner stemmeberettigede har frem til midnatt med å avgi sitt syn på hvem som skal overta presidentmakten de neste fire årene – den nest mektigste etter statsoverhode ayatollah Ali Khamenei.

Valget avholdes for å erstatte president Ebrahim Raisi, som omkom i en helikopterstyrt 19. mai.

Av 80 kandidater som ønsket å stille som presidentkandidater, ble seks godkjent av Vokterrådet.

To kandidater trakk seg torsdag. Dermed står oppløpet mellom fire menn, hvor kun en av dem omtales som reformvennlig.

Jevnt i sluttspurten

Det er doktor Masoud Pezeshkian, som de siste ukene har gjort et byks på målingene. Nå viser tallene at han leder løpet med 25 prosent oppslutning.

Hjertekirurgen Pezeshkian åpner for avspenning med Vesten, økonomiske reformer, og vil lette på de strenge hijab-lovene.

Han får tøff konkurranse fra Mohammad Baqer Ghalibaf, som ble målt til 23,4 prosent tidligere denne uken.

Den tidligere Teheran-ordføreren og eks-kommandør for Den islamske revolusjonsgarden er en velkjent politisk figur.

Han huskes blant annet fra sin tid som landets politisjef under studentopprørene i 2003, da han angivelig ga ordre om å skyte med skarpt, skriver New York Times.

I valgkampen har han lovet å effektivisere det offentlige byråkratiet og kritisert Irans politiske ledelse for hvordan de har håndtert oljesanksjonene fra Vesten.

Reuters

Said Jalili

Saeed Jalili beskrives som ultrakonservativ. Han har fått tilnavnet "Den levende martyren" etter å ha mistet et bein i Iran-Irak-krigen.

Han regnes for å være kandidaten som står nærmest Ayatollah Khamenei, og omtales som hardliner i både innenriks og utenriksspørsmål.

Han har blitt målt til 21,5 prosent den siste uken.

AP

Mostafa Pourmohammadi

Den eneste geistlige i valgkampen. Han satt som innenriksminister fra 2005 til 2008.

Han anklages for å ha hatt en sentral rolle i i henrettelsen av hundrevis av politiske fanger i Evin-fengselet i Teheran i 1988.

Han har selv profilert seg som den eneste kandidaten som kan hamle opp med Donald Trump. Pourmohammadi har fått mindre enn 5 prosent på de siste meningsmålingene.

AFP

Amirhossein Ghazizadeh Hashemi

Trakk seg.

AFP

Hvor mektig er presidenten?

Dersom ingen av kandidatene får over 50 prosent oppslutning i første valgrunde, møtes de to mest populære kandidatene til en ny valgrunde 5. juli.

Med den reformvennlige Pezeshkian som flyr høyt på målingene, er det flere som spør seg om han vil klare å endre Iran, om han får presidentmakt.

Nei, mener den iransk-norske menneskerettighetsaktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam.

– Ingen viktige avgjørelser tas av presidenten eller nasjonalforsamlingen, sier han.

– Den eneste funksjonen til presidentvalget i Iran er å gi regimet legitimitet. Det viktigste for regimet er at folk går ut og stemmer. Det vil de bruke for alt det er verdt.

Midtøsten-forsker ved UiO Mohammad M. Izadi er uenig.

Han medgir landet øverste leder Khamenei alltids har vetorett, men iranske presidenter kan likevel sette preg

– Hvis man ser på hvem som har blitt valgt til presidenter opp gjennom historien og hvordan de periodene har vært, så har de vært høyst forskjellig, sier Izadi.

– Noen har vendt landet vestover, noen har vendt landet bort fra Vesten, noen har slakket på sosiale lover, noen har styrt med hard hånd.

Venter lav deltakelse

En analyse i Foreign Policy beskriver et politisk system i Iran som domineres av konservative «hardlinere», med den iranske Revolusjonsgarden som en sterk maktfaktor.

Om Pezeshkian klarer å navigere dette landskapet er uvisst.

– Hans kandidatur kan i siste instans vise seg å gjøre mer for valgoppslutningen enn å føre til reelle politiske endringer, skriver det amerikanske nyhetsnettstedet.

Innenriksdepartementet skal etter planen offentliggjøre valgdeltakelsen ved midnatt, men forventningene er lave.

Trenden er nedadgående ved de siste to valgene: 48 prosent ved presidentvalget i 2021 og 41 prosent ved parlamentsvalget tidligere i år.

På kollisjonskurs

Pezeshkian skiller seg fra de andre kandidatene blant annet i synet på hijab. I dag er hodeplagget påbudt for kvinner etter iransk straffelov.

Lovbrudd kan medføre bot eller fengselsstraff.

– De andre kandidatene sier at dette er iransk lov, islamsk lov og iransk sedvane, sier Midtøsten-forsker Izadi.

– Pezeshkian sier at han ikke kan finne i Koranen at hijab er pålagt. Dermed kan ikke kvinner tvinges til å bruke det.

Saken er politisk brennhet. Tusenvis tok til gatene i flere byer i Iran da 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022.

Myndighetene svarte med å henrette flere av aktivistene.

Izadi peker også på forskjeller mellom Pezeskhian og Khamenei i synet på økonomi og utenrikspolitikk.

– Der er de på kollisjonskurs. Hvis Pezeskhian blir president, får han det vanskelig.