2 days ago
6
Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år. Selv om Russlands president Vladimir Putin nylig har uttalt at han tror den går mot slutten, er det høyst usikkert om eller når freden vil komme.
For soldatene er usikkerhet om fremtiden ikke noe nytt. Når de først er mobilisert, er det uten at det settes noen tidsfrist for når de kan returnere.
Dette gjør mange fortvilet, spesielt konene. Blant dem er ukrainske Jaroslova.
– Jeg kjenner på enorm urettferdighet, sier hun til TV 2.
Jaroslova er 38 år og bor i Kyiv. Hun ønsker å være anonym, og TV 2 bruker derfor ikke etternavnet hennes.
Før krigen jobbet hun og mannen begge i IT-bransjen. Sammen har de en datter.
Da Russland invaderte Ukraina for fire år siden, vervet både mannen og broren hennes seg til militærtjeneste.
Siden da har de kjempet i krigen.
– Vi trenger en endring nå. Soldatene er veldig slitne. De som vil, må få lov til å få fritak etter et gitt antall år, sier hun.
– Lovlig slaveri
Jaroslava sier at hun kjenner mange som ikke ikke melder seg til militærtjeneste. Grunnen er at de ikke vet hvor lenge den vil vare.
– Hvis de hadde klare regler om hjemkomst og høyere lønn, ville mange flere ha vervet seg til tjeneste, sier hun.
Jaroslova sier soldatenes lønninger har stått stille i fem år, mens inflasjonen har skutt i været i landet.
– Folk føler at de er i et lovlig slaveri. De kan ikke slutte. Samtidig har de ikke råd til å forsørge familiene sine, sier hun.
Trenger soldater
Ukraina trenger desperat flere soldater. For å oppnå målet kunngjorde de strengere innkalling sommeren 2024.
Samtidig senket myndighetene alderen for obligatorisk militærtjeneste fra 27 til 25 år.
Dette har gjort at mange menn har forsøkt nye metoder for å unngå å bli mobilisert. Noen unngår å reise langt, i frykt for å bli stoppet av rekrutteringspatruljer i gatene.
Samtidig flykter mange ut av landet. Noen er villig til å risikere døden på farefulle ruter fra Ukraina til Romania for å unngå frontlinjen.
– Jeg vil dra og være fri. Jeg vil leve, sier en av de som flyktet til CNN.
Det ukrainske statsadvokatembetet har åpnet nesten 290.000 straffesaker om soldaters fravær uten permisjon og desertering frem til september i fjor.
Dette har ført til at ukrainske myndigheter tok grep for å få flere soldater til krigen.
Kunngjorde reform av hæren
1. mai varslet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en stor reform av de væpnede styrkene.
Planen innebærer både høyere lønn og nye kontrakter.
Et viktig punkt i reformen er å gjøre det mulig for soldater som tidligere er mobilisert, å avslutte tjenesten.
Presidenten ga ingen spesifikk tidslinje for demobilisering. Zelenskyj sa at detaljene fortsatt er under arbeid og at de første reformene gjennomføres i juni.
– Utrolig viktig for Ukraina
Tom Røseth er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.
Han sier at Ukraina befinner seg i en eksistensiell krig og at belastningen på styrkene langs frontlinjen er veldig store.
– Det er utrolig viktig for Ukraina å få orden på mobiliseringen og få reformert mobiliseringsevnen, siden den i dag er ganske upopulær, sier Røseth.
Dersom Ukraina setter en sluttdato for militærtjeneste, gir lønnsøkning og økonomisk kompensasjon, vil det lette mobiliseringen, mener Røseth.
– Mer utfordrende enn før
Mobiliseringen av nye soldater er mer utfordrende nå enn den var tidligere faser av krigen, påpeker Røseth.
– Det må være en balanse mellom at militærtjeneste skal være en plikt, samtidig som de trenger en ekstra oppmuntring, sier han.
Røseth sier at for Ukraina er det utrolig viktig å ha menneskelige ressurser på plass så lenge krigen varer.
– Det har gått fire år, og det må være svært belastende å stå så lenge, spesielt langs frontlinjen, sier han.
– Stort dilemma
Eksperten mener at det nå er snakk om toårsgrense for militærtjeneste, og at dette kan føre til at folk lettere lar seg mobilisere.
– Dette er et stort dilemma for Zelenskyj, fordi Ukraina må ha nok folk til å bemanne frontlinjen og til å holde posisjonene, sier han.
Eksperten sier Ukraina har behov for flere soldater, og derfor er det forståelig hvorfor landet ikke har satt en tidsgrense.
– Tenk at du har dyktig mobiliserte som har vært i krigen i tre år, så er de ute av krigen, og du kan ikke ta inn nye. Da setter man seg i en veldig dårlig posisjon, forteller eksperten.
– Myndighetenes oppgave
I Kyiv er Jaroslava enig i at Ukraina trenger soldater, men mener at det er myndighetenes oppgave å finne en løsning på problemet, i stedet for å slite de nåværende soldatene helt ut i krigen.
– Akkurat nå er det en enorm urettferdighet i samfunnet vårt. De som meldte seg helt i begynnelsen, blir i praksis tvunget til å tjenestegjøre på ubestemt tid, sier hun og fortsetter:
– Regjeringen skapte selv denne problemstillingen, og de gjør ikke nok for å fikse det.
Men mest av alt er Jaroslova lei av at mange barn vokser opp uten fedre.
– Og så er det soldatene som går glipp barnas liv, å se dem vokse opp, fullføre barnehagen, ta eksamen fra skolen, eller må se dem lære å sykle gjennom en skjerm, sier hun.
English (US)