«Mankegard» frykter løpeskader: – Forventer å gå på smellen igjen

5 hours ago 1



  • Gard Øksendal, kjent som «Mankegard» på TikTok, sliter ofte med løpeskader om våren.
  • Ekspert Veslemøy Hausken Sjöqvist gir tips for å unngå skader og forbedre løpeteknikken.
  • Generelle teknikkfeil som vingling og kollapsing bør unngås.

– Jeg ser for meg at jeg kommer til å gå på den samme smellen som jeg pleier å gjøre.

Spådommen kommer fra Gard Øksendal, bedre kjent under navnet «Mankegard» på TikTok.

Vi møter Øksendal på Bislett. Her skal han få tilbakemeldinger på egen teknikk.

– Nå er jeg i dårlig form, men jeg er en ok løper vil jeg si.

Temperaturen på gradestokken i Oslo stiger, og gatelangs er løperne blitt en synligere del av bybildet.

Da kan mange oppleve at de pådrar seg en skade dersom de går for hardt ut etter en stillesittende vinter.

 Fredrik Solstad / VGFoto: Fredrik Solstad / VG

Øksendal har slitt jevnlig med overbelastning etter at korsbåndet røk da han gikk på videregående.

– Jeg vet jo at det ikke er lurt å trene for mye, men jeg får så overtenning.

Ha god teknikk

– Jeg slår jo et slag for mikrotrening. Jeg kan ha økter som er ti minutter, for jeg løper til jobb.

Det mener Veslemøy Hausken Sjöqvist. Hun er kompetanseansvarlig i Norges Friidrettsforbund.

 Fredrik Solstad / VGFoto: Fredrik Solstad / VG

– To økter i uken, det er sånn vedlikeholdstrening. Tre økter i uken må du ha for å kunne forvente litt forbedring.

I tillegg anbefaler hun styrke. Gjerne utfall, knebøy, markløft, sideplanke og trening av leggene.

– Prioriter ettbeinsøvelser om du har knapt med tid siden løping skjer på ett og ett ben.

Generelt mener hun at å øke for fort og lite variasjon av underlag, er typiske fallgruver som kan føre til skade. Mer om det senere.

Dropsen, lyskasteren og heliumballongen

Øksendal løp nylig Sentrumsløpet i Oslo, og passerte målstreken etter 47 minutter og 33 sekunder. Deler av løpet ble filmet og lagt ut på TikTok. Den har Veslemøy Hausken Sjöqvist tatt en titt på, og konstaterer at han har et bra steg.

– Men skal han løpe fortere, så må han trene mer.

 Fredrik Solstad / VGFoto: Fredrik Solstad / VG

Hun trekker frem at Øksendal ikke brukte armene noe særlig, og at måten han brukte dem på gjorde at overkroppen svingte. I tillegg trekker hun frem at han kollapset i hoftene på slutten.

Heldigvis finnes det teknikker for å få bedret teknikken. Her trekker Hausken Sjöqvist frem «dropsen», «lyskasteren» og «heliumballongen».

«Dropsen» er for å få armene til å jobbe med fartstrening.

– Du skal tenke at du plukker et drops fra baklommen og fører det opp til munnen. Samtidig har du «lyskaster» på hver skulder og de skal lyse opp veien rett foran deg, ikke grøftekanten. Du skal ha rett overkropp.

Dessuten skal du tenke at du trekkes opp av en heliumballong.

 Fredrik Solstad / VGFoto: Fredrik Solstad / VG

– Hvis du åpner opp brystet mer, så blir det lettere å puste. Da får du en bedre holdning.

To fallgruver og ett ønske

Det er fort gjort å gå i noen feller når man skal i gang med løping.

– Å øke for fort er en typisk fallgruve, sier Hausken Sjöqvist.

Mange tenker at overbelastningsskadene kommer når man er belastet over tid, men det behøver ikke alltid å være tilfellet, ifølge henne.

– Hvis du har en økt som er veldig mye tøffere enn de andre, så er det den økten som utløser det.

 Fredrik Solstad / VGFoto: Fredrik Solstad / VG

Dessuten trekker hun frem variasjon som en viktig faktor for å unngå skade.

– At du ikke alltid løper på asfalt eller mølle. Løp med forskjellig fart, gjerne bruk forskjellige sko og legg til styrketrening i tillegg.

Pleier du å få løpeskade om våren?

aSamme som «Mankegard». Hver bidige vårbDet har skjedd, men heldigvis ikke så oftecNei, jeg har ikke slitt med det

Unngå disse stilene

– Når vi definerer god løpeteknikk, så er det at du bruker minst mulig energi på en gitt fart. Og det en hobbyløper kanskje kan begynne med å fokusere på, det er frekvens.

Frekvensen går ut på hvor ofte foten treffer bakken.

– Det er litt individuelt, men en referanse kan være området 160 til 190.

Man kan for eksempel bruke pulsklokke for å måle frekvensen.

– Du må ha både optimal steglengde og stegfrekvens. Og så skal hjulet gå.

For en uerfaren løper, kan det være fort gjort å ha feil steg. Hausken Sjöqvist trekker frem «vingleren», «overstegeren» og «kollapsen».

De som løper med noen av disse «stilene» kan risikere både lavere fart og skade.

Under har hun demonstrert hvordan de ulike feilene ser ut.

Vingleren:

Overstegeren:

Kollapseren:

Hun trekker frem at det ikke er noen fasit når det kommer til hvor på foten du skal lande.

– Steget vil ofte endre seg etter hvor fort du løper. Jo mer du tar i, jo mer naturlig er det å ligge frempå og bruke kort tid i bakken. Når du jogger, så er det veldig unaturlig å jobbe på tå. Det gir absolutt ingen mening.

 Fredrik Solstad / VGFoto: Fredrik Solstad / VG

– Bare tull

Det er ikke bare bena som blir belastet som følge av løpeinteressen til Øksendal. Det blir også bankkontoen.

– Jeg syns utstyr er veldig gøy, først og fremst, og bare for å si det: Du trenger ikke utstyr av den kvaliteten jeg kjøper, det er bare tull.

 Fredrik Solstad / VGFoto: Fredrik Solstad / VG

– Hvis det kan motivere meg til å trene litt mer, så synes jeg det er verdt det.

Tiktokeren har også en brukbar variasjon i fottøyet med sine fire par sko.

– Jeg mener at det er hensiktsmessig, uten å kødde.

Interessert i løping? Meld deg på nyhetsbrevet fra VG Puls’.

Foto: Fredrik Solstad / VG

Skoene er til ulikt bruk, og består blant annet av et konkurransepar. De anerkjenner han at du ikke trenger.

Vil du lese mer om løping og trening? VGs nye løpemagasin Puls inneholder 100 sider om treningsprogrammer, løperåd fra fagfolk og historier fra løpere, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)

Read Entire Article