5 days ago
15
Kronprinsesse Mette-Marit kan måtte vente lenge på nye lunger. Stiftelsen Organdonasjon håper flere nordmenn vil melde seg de kommende årene.
Publisert 20.12.2025 15:10 Sist oppdatert 36 minutter siden
Saken oppsummert
- Hundrevis av nordmenn venter på nye organer, inkludert kronprinsesse Mette-Marit som trenger lungetransplantasjon.
- Det er mangel på alle organer i Norge, men mange nordmenn har ennå ikke tatt stilling til om de vil donere organer.
- Stiftelsen Organdonasjon oppfordrer flere til å si ja til donasjon for å forbedre situasjonen i Norge.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Rundt 600 nordmenn står på venteliste for nye organer til enhver tid, ifølge Stiftelsen Organdonasjon.
Nå kan kronprinsesse Mette-Marit en del av statistikken, i vente på lungetransplantasjon.
Kronprinsessen må vente
TV 2 har tidligere fortalt historien til Maria Bjerke, som levde med samme sykdom som kronprinsessen: Lungefibrose. Hun måtte vente ett år før hun fikk operasjonen.
– Det er mangel på alle organer, og det er spesielt få av lunger, sier Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon.
De mener det er viktig at alle nordmenn tar stilling til organdonasjon mens de lever.
– Rundt 30 lunger blir transplantert hvert år, men det kunne vært flere hvis det var nok lunger tilgjengelig.
Rikshospitalet sier at kronprinsessen ikke vil prioriteres i køen av nordmenn som trenger lungetransplantasjon.
– Avhengig av befolkningen
Organdonasjon kan redde liv, men nesten en tredjedel av befolkningen har ennå ikke svart ja eller nei på om de er villige til donasjon, ifølge stiftelsen.
– Vi må få flere til å si ja til organdonasjon. Vi er helt avhengige av befolkningen for at dette skal være et tilbud. Og så må vi sørge for at ting fungerer godt ute på sykehusene, der disse organene doneres, sier Sekowski.
Det har vært en synkende utvikling av organdonorer i Norge de siste årene. Utviklingen i resten av Norden er derimot positiv, ifølge stiftelsen.
– Der har man tatt ordentlig tak i dette på et organisatorisk plan. Man har sørget for at sykehusene har gode nok ressurser og en overordnet koordinering. Det må vi også få til i Norge, for det kan bli bedre, sier Sekowski.
English (US)