Mangler mat, vann og drivstoff til å komme seg vekk

5 hours ago 3

– Det er kaotisk. Millioner prøver å forlate Teheran. Det er lange køer overalt.

Aliasghar Ramezanpoor er nyhetsredaktør TV-stasjonen Iran International, som har hovedkontor i London og drives av eksiliranere.

Herfra overvåker og verifiserer han de hundrevis av videoene og bildene som kommer inn til redaksjonen fra folk i hjemlandet.

Han viser NRK noe av det han har fått inn i løpet av de fem dagene krigen mellom Israel og Iran har vart.

en gruppe mennesker som jobber i et rom med datamaskiner

Ett bilde viser lange matkøer ved et bakeri. En video viser en bil som kjører forbi en tilsynelatende evig bensinkø.

– Alt har kollapset i Teheran. Det er store problemer med elektrisiteten, det er mangel på vann og mat flere steder i byen, sier Ramezanpoor.

– Alt som har med privatøkonomien til folk har stengt ned. Ingen går på skolen. Samfunnet er nedstengt.

Tror krigen er slutten på det iranske regimet

Flere av journalistene her lever med drapstrusler hengende over seg. Britisk politi har advart mot Irans økende angrep i utlandet, noe Iran har avvist.

TV-stasjonen måtte flytte fra sine tidligere lokaler i London fordi store sikkerhetstiltak forstyrret andre selskaper i næringsparken der de holdt til.

Dette må du vite

Hvorfor angrep Israel Iran nå?
Israel hevder at Iran var svært nære å utvikle atomvåpen.
Amerikanske etteretningskilder sier imidlertid til CNN at Iran var opptil tre år unne å kunne lage et atomvåpen.
Israels angrep skjer etter at flere av Irans allierte i regionen er sterkt svekket av tidligere israelske angrep.
USA og Iran var samtidig involvert i atomforhandlinger. USA, Israel og flere andre vestlige land har lenge fryktet at Iran skal utvikle atomvåpen.
Håpet med en slik atomavtale var å begrense Irans mulighet til å bygge et atomvåpen.
Hvordan har Iran reagert?
Irans øverste leder Ali Khamenei var raskt ute med å true Israel med et kraftig motangrep.
Iran sendte først droner mot Israel. Senere har de sendt ballistiske missiler, og det er hørt eksplosjoner i Jerusalem og Tel Aviv.
Siden har partene angrepet hverandre med missiler og droner. Og det er meldt om store skader i både israelske og iranske byer.
Det israelske flyvåpenet har i stor grad kontroll over deler av iransk luftrom.
Hva kan bli konsekvensene?
Dette kan være et vendepunkt i Midtøstens historie. Men hva som blir konsekvensene, er fortsatt usikkert.
Begge landene har stor militær kapasitet. Men ifølge utenriksminister Espen Barth Eide er det lite som tyder på at Israel kan klare å ødelegge selve atomanleggene i Iran.
USA og andre land som Gulfstatene kan bli trukket inn i konflikten hvis angrepene trappes opp.
Det kan også skje hvis Iran angriper amerikanske baser i regionen, eller hvis de blokkerer internasjonal skipsfart.
Det kan også være at USA velger å gå inn for å støtte Israel militært, dersom Irans motangrep blir kraftig.
Var USA involvert?
Iran var tidlig ute med å anklage USA for å ha vært med på angrepet.
Det avviser den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio.USA var imidlertid orientert om at angrepet ville komme.
Er dette angrepet mer alvorlig enn tidligere angrep?
Israel og Iran har gjennomført flere angrep mot hverandre de siste årene, blant annet høsten 2024.
Den gangen ble blant annet to iranske soldater drept i et israelsk angrep som i all hovedsak skal ha vært rettet mot militære mål. Men tidligere angrep har ikke vært så store at de har «krevd» store motangrep.
– Det nivået er nå åpenbart passert, sier Ine Eriksen Søreide (H).
For denne gangen er altså høytstående militære ledere drept. I tillegg er atomanlegg angrepet.
Har Israel atomvåpen?
Israel har verken bekreftet eller benektet at landet har atomvåpen. Stockholm International Peace Research Institute anslår i sin siste rapport at landet er i besittelse av 90 atomvåpen, noe som plasserer dem på en åttendeplass av verdens ni atommakter.

En av reporterne ble i fjor knivstukket, en hendelse to rumenske borgere står tiltalt for.

Angrepet ble etterforsket av antiterrorpoliti, som mistenkte at reporteren ble angrepet på grunn av jobben i Iran International.

Redaksjonen er blant annet kritisk til Irans prestestyre.

Tror regimet er i ferd med å falle

– Det iranske regimet vil falle innen noen uker, sier nyhetsredaktør Aliasghar Ramezanpoor.

Han sammenfatter konklusjonen til flere analytikere den eksiliranske TV-stasjonen har intervjuet de siste dagene.

– Er iranere flest glade for Israels angrep?

– Nei, men folk er sinte på den iranske regjeringen. De mener den er ansvarlig for krigen på grunn av sin holdning til Israel, fortsetter han.

en mann som sitter ved et skrivebord med hodetelefoner på

– Men håper folk at det kan komme en politisk endring som følge av krigen?

– Jeg vil ikke si det. Det er blandede følelser. Folk er glade for at regimet angripes.

– Enkeltpersoner de hatet, er drept. Men de er i en veldig vanskelig situasjon nå, og er ikke glade. Det store spørsmålet nå er hva som skjer videre.

Ramezanpoor legger til at det ikke fins noen organisert opposisjon som står klar til å ta over.

Grafisk brukergrensesnitt, tekst, applikasjon

Ekspert: – Umulig å si

Rapportene Iran International har vist NRK om forholdene på innsiden av Iran, samsvarer med opplysningene som har kommet inn fra andre kilder.

Men nyhetsredaktørens vurdering om regimefall, kan være en annen sak.

Historiker og Midtøsten-ekspert Marte Heian-Engdal, mener det er «umulig å si» om noe slikt er nært forestående.

Hun legger likevel til at hun ikke vet faktorene som Ramezanpoor baserer sin mening på, og tar det som forbehold.

– Det kan selvsagt skje. De er under høyt press nå, men det kan ikke regnes som sikkert, sier hun til NRK.

– Det som imidlertid er sikkert, er mange iranere, både innad i landet og særlig i eksil, har et inderlig og intenst håp om at dette skal bli skjebnen til regimet.

Publisert 17.06.2025, kl. 21.05

Read Entire Article