Mangler folk til 39.000 jobber: Her er yrkene som trenger flest folk

Norge mangler flere tusen ansatte innen helsesektoren. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson mener at flere velger «bullshit-jobber» fremfor samfunnskritiske jobber.

Som bussjåfør kan Jorun Johnsrud (56) velge og vrake i jobber. Hun stortrives med jobben og kom tilbake etter en pause på syv år da hun var småbarnsmor. Foto: Monica Strømdahl

Én av fem virksomheter sliter med å skaffe nok arbeidskraft. Størst mangel på arbeidskraft er det innen helseyrkene, som helsefagarbeidere og
sykepleiere, og blant fagarbeidere som elektrikere og sveisere. Mangelen er også betydelig for yrkesgruppene i industrien, og i bygg og anlegg.

Navs bedriftsundersøkelse 2025 har kartlagt etterspørselen etter og mangelen på arbeidskraft i Norge. Den estimerte mangelen er på 38.950 personer akkurat nå.

Resultatene viser også at det er størst mangel på personer med yrkesfaglig
utdanning, særlig innen mekaniske fag og pleie- og omsorg. Samtidig viser resultatene at kompetansemangelen er bredt sammensatt, og at det trengs både flere med høyere utdanning og flere fagarbeidere.

Mangler bussjåfører

Bussjåfører er en av yrkesgruppene det er stort behov for om dagen. Det merker driftsleder Trond Synvis i Connect Bus' anlegg i Drøbak i Akershus. Der har han ansvaret for 44 busser og 90 sjåfører som jobber heltid eller deltid.

– Vi sliter med å skaffe nok sjåfører på lik linje med mange andre. Akkurat nå rekrutterer vi fra andre deler av landet samt Polen og Spania, sier Synvis.

Trond Synvis i Connect Bus har behov for flere sjåfører innen utgangen av juni. Nå rekrutterer de fra blant annet Polen og Spania. Foto: Monica Strømdahl

Jorun Johnsrud er en av sjåførene som holder hjulene i gang. På en vanlig arbeidsdag rekker hun fire turer til og fra Oslo.

– Jeg begynte som bussjåfør i 1990, men måtte bytte til andre jobber da barna var små. Det er vanskelig å kombinere skiftarbeid når man skal hente og levere i barnehage, sier Johnsrud, som kom tilbake som sjåfør i 2009.

I slutten av juni får Connect Bus nye ruter og nye elbusser i Follo. I forbindelse med overgangen trenger selskapet 30–50 nye sjåfører. Nå har Nav og Connect Bus samarbeidet om å få flere i arbeid som bussjåfør. Nav har dekket utgifter til å utdanne sjåfører, mens Connect Bus ansetter disse så snart de har fått førerkort.

– Det er vinn-vinn for alle parter. Vi ønsker å fremheve det gode samarbeidet med Nav, sier Synvis.

Jorun Johnsrud kjører fire turer til og fra Oslo på en vanlig arbeidsdag. Foto: Monica Strømdahl

Fikk busslappen gratis

Elena Pauzzini (27) har nettopp bestått oppkjøring og begynner som bussjåfør 19. mai.

– Jeg har tidligere jobbet i butikk, men har alltid likt å kjøre. Tidligere så jeg ikke på jobben som bussjåfør som attraktiv for meg, men da jeg fikk muligheten til å få førerkortet gratis, slo jeg til, sier Pauzzini.

Elena Pauzzini var onsdag formiddag på besøk hos sin nye arbeidsgiver Connect Bus. Der ble hun tatt imot av driftsleder Trond Synvis. Foto: Monica Strømdahl

– Det koster over 100.000 kroner å ta førerkort for buss og andre nødvendige kurs. Det er tøft for unge folk å legge ut 100.000 kroner fra egen lomme. Og så tenker mange unge at bussjåfør ikke er en jobb for dem, skyter Synvis inn.

Pauzzini har en datter på ett år, men tror at det ikke blir noe problem å kombinere livet som småbarnsmor og bussjåfør, siden faren er hennes nærmeste nabo og vil avlaste ekteparet ved behov.

Satser på omskolering

Slik ser Nav-direktør Hans Christian Holte på tallene.

– For bedrifter er det et problem at de ikke får tak i kompetansen og kunnskapen de trenger. Samtidig har de som ønsker seg en jobb, flere muligheter, sier Holte.

Holte forteller at mangel på arbeidskraft nesten er halvert siden 2022. Da manglet Norge nesten 70.000 personer.

Nav-direktør Hans Christian Holte konstaterer at det er behov for folk til 39.000 jobber i Norge. Foto: Karen Gjetrang (arkivfoto)

– På nettsidene til Nav står det at det er over 60.000 arbeidsledige. Kan de ikke bare ta de ledige jobbene?

– For Nav sin del så er denne kartleggingen nyttig fordi den gir oss en kunnskap om arbeidsmarkedet som er viktig nettopp når vi skal hjelpe folk ut av arbeidsledighet. Noen av de som er registrert som arbeidsledige, er nok i en fase der de er på vei til en ny jobb. Andre trenger omskolering, slik at de har rett kompetanse til de ledige jobbene. Gjennom programmet «Menn i helse» utdanner vi folk til å bli helsefagarbeidere. Dette er ett av flere slike tiltak, sier Holte.

Han trekker frem omskolering og tilpasning på arbeidsplassen som viktigste faktorer for å få flere ut i arbeid. Holte legger til at Nav bruker mye ressurser på omskolering.

– Bør flere velge yrkesfag?

– Det er i hvert fall et stort og økende behov i flere bransjer og arbeidsplasser etter fagbrev som for eksempel industrimekanikere, anleggsmaskinførere og sveisere. Dette er yrkesgrupper som i særlig grad er knyttet til petroleumsindustrien som har hatt flere investeringer og økt optimisme den siste tiden. I tillegg har vi jo helsesektoren hvor det trengs flere helsefagarbeidere med fagbrev.

Moren til Jorun Johnsrud var bussjåfør. Derfor var valget lett for Johsrud: Jeg var syv år gammel da jeg bestemte meg for å kjøre buss. Foto: Monica Strømdahl

– Dropp «bullshit-jobber»

Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) er ikke i tvil om at de unge bør velge samfunnskritiske yrker. Med det mener han blant annet jobber innen helsesektoren og transportbransjen.

– Vi har i Norge fått flere «bullshit-jobber» som er blitt attraktive. Det er for eksempel jobber innen kommunikasjon, reklame og skjønnhetspleie. Vi er nødt til å prioritere samfunnskritiske yrker som for eksempel helsefag. Samtidig er det et problem at mange tjener for lite i helsesektoren. Det bør vi gjøre noe med, sier Kristjánsson.

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson. Foto: Heiko Junge, NTB

– Er det ikke nedlatende å kalle noen jobber for «bullshit-jobber»?

– Det er ikke noe feil med folkene som har slike jobber, men vi trenger disse folkene i andre jobber. Mange flere burde ha valgt yrkesfag. Vi kan ikke ha en eksplosjon i skjønnhetsindustrien mens vi mangler folk til å operere de syke, sier Kristjánsson.