Mange ungdommer kommer til å tilbringe sommeren på mobilen. Her er fem råd til foreldre.

Mange bruker sosiale medier som trøst eller avledning fra vanskelige følelser eller tanker. Det gjør at man ikke får bearbeidet det vonde, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: AP, NTB

Tiktok tar ikke ferie. Her er fem råd til foreldre.

Skoleferien står for døren, og for mange ungdommer betyr det enda mer skrolling på mobilen. Mens foreldrene jobber, står Tiktok og Snapchat klare med åpne armer – og lokker med innhold som både kan fenge og forføre.

Men høy bruk av sosiale medier kan være uheldig for barnas psykiske helse. Hva kan vi som foreldre gjøre?

Når skjermen erstatter tomrommet

For mange ungdommer er sosiale medier både selskap og tidsfordriv. Å sette grenser for tenåringen fører ofte til protest, og mange foreldre synes det er vanskelig å ta kampen.

Vi navigerer mellom «skal vi gi mer skjermtid fordi de er alene, eller skal vi opprettholde grensene?». Mange foreldre har heller ikke innsyn i hva tenåringen faktisk ser, eller hvordan dette påvirker dem.

En fersk undersøkelse fra Blå Kors viser at ett av fire barn og unge gruer seg til sommerferien. Noen av de vanligste årsakene er at de ikke har noe å gjøre, ingen å være sammen med eller ikke har råd til å dra på ferie. For mange er det lett å fylle tomrommet med skjerm.

Når skjermen blir en psykisk belastning

Vi vet at overdreven bruk av sosiale medier kan øke risiko for blant annet søvnproblemer, nedstemthet, stress og dårligere selvbilde.

Mange unge sier selv at når de kjeder seg eller er slitne, tyr de til passiv skrolling. De beskriver at det gir dem følelsen av å koble av, men at de i realiteten blir mer slitne og overstimulerte. Hjernen får aldri hvile og det er vanskelig å logge av.

Samtidig kjenner mange på «FOMO», fear of missing out, dersom de ikke holder seg oppdatert på hva som skjer.

Mange bruker også sosiale medier som trøst eller avledning fra vanskelige følelser eller tanker, noe som gjør at man ikke får bearbeidet det vonde.

Kropp, rus og kommersielt press

Sosiale medier-plattformer inneholder ofte videoer som glorifiserer festing, normaliserer rus og presser på oss kroppsidealer og seksualisert adferd – ofte pakket inn i humor og trender.

Mange unge får også nyheter og informasjon via Tiktok. Men siden plattformen ikke er redaktørstyrt, kan den gi feilinformasjon og skape myter og rykter.

Fenomen som «Nav-Tok», hvor influensere ber ungdom vipse penger for å gjennomføre ulike «challenges» og trender som får tenåringer til å bruke sparepengene sine på antirynkekremer og luksusvarer, viser hvor lett unge kan bli fanget av kommersielt press. Mange kan bli påvirket av gruppepress og ønsket om å være med.

Snapchat er en viktig sosial kanal for mange, men også denne kan være kilde til digital mobbing, utestenging og kontakt med utrygge miljøer. Har ungdommen en sårbarhet i seg fra før, kan de lettere trekkes mot innhold og relasjoner som ikke er bra for dem.

Foreldre på banen – også digitalt

La oss bli like gode på å beskytte barna våre mot skadelig innhold på sosiale medier som vi er på å beskytte dem mot UV-stråler.

Det handler ikke om å nekte bruk, men om å være bevisst på hvordan og hvor mye det brukes.

Sosiale medier er ikke et univers ungdom skal navigere i alene. Som foreldre må vi ruste dem til å håndtere det de møter. Vi må snakke med dem om hva de ser, hva de opplever og hvordan innholdet kan påvirke deres følelser og tanker, slik også de nye nasjonale skjermrådene anbefaler.

Ved å engasjere seg i ungdommens digitale liv kan foreldre redusere risikoen for nettmobbing, eksponering for skadelig innhold og problematisk bruk.

Fem råd til foreldre – for en sunn og skjermbalansert sommer

1. Skaff deg Tiktok
   Last ned de samme plattformene som ungdommen bruker, og gjør deg kjent. Selv om algoritmene gir deg annet innhold enn det barnet ditt ser, får du et innblikk i universet de er en del av.
2. Sett tydelige rammer for skjermbruk
   Avtal skjermfrie tider – som under måltider, på felles utflukter, en time før leggetid og på nettene. De nasjonale anbefalingene for skjermtid er mellom 1,5-3 timer daglig for ungdom. Bruk tilgjengelige funksjoner for skjermtidsbegrensning.
3. Ha åpne samtaler og vis interesse
   Spør hva de ser på, og vis nysgjerrighet. Det gir åpning for senere samtaler om vanskeligere temaer som mobbing, kroppspress og ubehagelig innhold.
4. Oppfordre til «real life» sommeropplevelser
   Gi barna aktiviteter som gir mening og mestring. Hjelp dem til å finne alternativer til skjerm.
5. Vær en god rollemodell, begrens egen skjermbruk
   Barna kopierer våre vaner, og hvis vi sitter med nesen i telefonen, vil barna lettere også gjøre det.

Tiktok tar ikke ferie – ikke vi som foreldre heller.

Tiktok trenger ikke å være den verste fienden i sommer, men den trenger heller ikke være hoveddestinasjonen for ungdom som er hjemme alene. La oss være bevisst, være til stede og bidra til at barna våre får en sommer som styrker psykisk helse, selvbilde og relasjon til andre.