Mange av oss sliter med søpla: – 60 prosent av dette restavfallet er feilsortert

Inne i sorteringshallen hos Iris Salten velges tilfeldige poser med restavfall ut. De klippes opp, før innholdet deles opp i de ulike sorteringskategoriene.

Etter at avfallet veies, får de ansatte vite hvor mye som faktisk er restavfall i posene.

60 prosent av det som havnet i restavfallet hos saltenværingene var sortert feil.

– Bare 40 prosent av det som er i restavfallsposene, er faktisk restavfall. Ressursene kunne blitt brukt bedre, til materialgjenvinning, ombruk, eller energigjenvinning. Det er for dårlig, sier Kristina Naasen Hellesnes, miljørådgiver hos Iris Salten.

Men det er ikke bare i nord folk ikke klarer å sortere riktig.

Norge klarer ikke målet

Norge ligger nemlig langt under EUs mål om materialgjenvinning, sier en rapport fra tidligere i høst.

Nå er tiden snart ute – og etter alt å dømme vil ikke Norge nå målene for 2025.

Bare 37,3 prosent av avfallet i Norge ble sendt til resirkulering, viser en rapport fra tidligere i år.

Det er 18 prosentpoeng under målet.

Andre land som Tyskland, Østerrike, Belgia og Nederland rapporterer at de allerede har nådd målene for 2025, ifølge Miljødirektoratet.

Men hva skjer om vi ikke når målene våre? Da kan det bli dyrere å blant annet brenne avfall, og selskaper som Iris Salten må gjøre det dyrere for folk å kaste restavfall.

– I tillegg ville man jo trengt en mindre restavfallsdunk, og på den måten spart penger på renovasjonsgebyr, dersom man sorterte bedre, oppmuntrer hun.

Flinkere å sortere i tettbygde strøk

Miljødirektoratet har ikke oppdaterte tall for sammensetningen av restavfallet på nasjonalt nivå, men de anslår at tallene fra Iris Salten er representativt for hele landet.

– Generelt er det ofte slik at utsorteringen er litt dårligere i byer hvor flere bor i leiligheter med felles avfallssystemer. Det er bedre i mindre tettbygde strøk, hvor de fleste har egne avfallsbeholdere, sier Jone Rivrud Rygg, leder i seksjon for sirkulær avfallshåndtering.

Fra 1. januar 2023 måtte kommuner og virksomheter begynne å sortere matavfall, plastavfall og park- og hageavfall.

– Det er litt for tidlig å si noe konkret om effekten av denne endringen, men tall fra SSB viser at andelen av husholdningsavfallet som er sendt til materialgjenvinning økte noe fra 2022 til 2023, sier Rygg.

Tallene viste, ifølge ham, også at mengde matavfall økte, mens mengden restavfall gikk ned, noe som kan tyde på en økt utsortering av matavfallet.

Nye regler fra nyttår

Ved årsskiftet må nordmenn sortere flere typer avfall, har myndighetene bestemt.

Fra 1. januar må kommuner og næringsliv sortere papp, papir, glass, metall og tekstilavfall.

– Vi forventer at plikt til utsortering av flere avfallstyper vil bidra til å øke utsorteringsgraden, og dermed redusere mengden restavfall, sier Rygg i Miljødirektoratet.

Samtidig sier han det vil være nødvendig med ytterligere tiltak i årene framover for å nå EU-målene.

– Vi vet at det er en stor sammenheng mellom gjenbruk av klær, og mindre produksjon av klær. Du er langt på vei, hvis man sørger for gjenbruk av klær i stedet for å bare kaste det i restavfallet, sier Tor Gausemel Kristensen.

Han er leder for utvikling og bærekraft hos Iris Salten, og har et spesielt stort engasjement for gjenbruk av tekstil.

– Ved å tenke over sortering, at en tar ut det som kan gjenbrukes og som mange i dag kaster i restavfallet, det er det beste du kan gjøre for miljøet, avslutter han.

Dette sorterer du kanskje feil

Det kan være vanskelig å vite hvordan alt skal sorteres. Og for å gjøre det hele litt mer komplisert er det også forskjeller fra kommune til kommune.

For mens avfallsselskapet Iris Salten, som holder til i Bodø i Nordland, mener at eggekartong, do- og tørkerullkjerner skal i matavfallet, er regelen en helt annen i Oslo kommune.

I Oslo kommune sorteres dette som papp og papir, mens det i Bergen skal i restavfall.

Her er noen andre ting du kanskje ikke visste:

• Bøker med hard perm skal i rest – mens bøker med myk perm skal i papp og papir.
• Tyggis skal sorteres i restavfall, og ikke matavfall som man kanskje kunne tro.
• Drikkeglass, ildfast form, speil eller vindusglass skal ikke i glassinnsamlingen, men leveres på miljøstasjon.
• Brukte snusposer skal i restavfallet.
• Mens sugerør er rest og ikke plast, er vedsekk av plastikk noe som skal sorteres som restavfall.
• Glanset og fargesterkt gavepapir er restavfall, mens gavepapir i naturmaterialer er papir.
• Neglelakk, sprayboks, lim og maling er farlig avfall.

I Norge er det etablert sorteringsmerker for kildesortering. Disse merkene finnes på alt fra emballasje, avfallsbeholdere og på gjenvinningsstasjoner.