Man kan støtte Pride uten å være enig med Fri

Kristin Clemet mener debatten om Pride og Fri må tåle uenighet om hva som best tjener transpersoner og samfunnet. Foto: CF-WESENBERG

Pride bør være en markering de fleste kan slutte opp om. Da må det være rom for å diskutere arrangøren.

Takk til Stephen Adom, leder i Fri, og Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International, for svar på mitt innlegg 25. juni om pride og Foreningen Fri.

Bakgrunnen for vår diskusjon er at jeg har reist spørsmål om hvorvidt det kan være klokt å bryte forbindelsen mellom pride og Fri. Jeg har reist spørsmålet fordi Fri har et politisk program og synspunkter som til dels er svært omstridte. Pride har derimot isolert sett et budskap som de aller fleste kan slutte opp om: Alle skal kunne elske den de vil og være den de er.

Adom og Kaatee mener at det både er uklokt og historieløst at pride og Fri skiller lag.

Kaatee mener dessuten at Fris politiske program ikke bør være omstridt, men det er et normativt syn. Det er et faktum at det er omstridt.

Spørsmålet er ikke nytt

La meg legge til at det ikke er en original tanke at pride frigjøres fra Fri. Mange har tenkt og arbeidet for det samme, og flere steder i landet er det ikke Fri som «eier» pride.

Men som Adom presiserer: Dette er ikke opp til meg. Dette må de lokale pride-arrangørene og foreningen Fri selv ta stilling til. Det er jeg enig i.

Som deltager i debatten tillater jeg meg likevel noen avsluttende kommentarer:

Debatten, særlig på sosiale medier, er ikke god. Frontene er så harde at jeg tror, og vet, at det er vanskelig for mange å delta. Det ville vært bra om flere prøvde å være saklige.

Det er ikke rettferdig å hevde at den eneste måten å støtte transpersoner på er å støtte Fri og foreningens politiske program. Det er drepende for debatten at mange skyver transpersoner foran seg ved å hevde at de som ikke støtter Fris program, heller ikke støtter transpersoner.

Støtte krever ikke full enighet

Vi må selvsagt respektere at foreningen Fri mener at den kjemper for transpersoners interesser. Men meningene Fri har, er ikke en fasit. Det kan være ulike legitime meninger om hva som tjener transpersoner og det samfunnet de er en del av.

Historiske kamper for grupper som har vært usynliggjort og undertrykt, er ikke en rettlinjet utvikling uten korreksjoner og tilbakeslag. Noen ganger går vi for langt, og noen ganger tar vi feil. Alt kan ikke overskues på forhånd.

Dette betyr ikke at Fri skal fratas sin rett til å kjempe for sine syn.

Det betyr bare at også Fri og Fris støttespillere bør anerkjenne at det finnes andre, og like legitime, syn som de foreningen har selv, for å arbeide mot et mål som alle kan være enige om, nemlig et trygt og godt samfunn for alle.