De siste tjue årene har én linje gått igjen i sykehusdebatten på Agder: sterke og sentrale miljøer, særlig i Kristiansand, har i ulike varianter forsøkt å bygge opp egen posisjon på bekostning av Flekkefjord – og særlig Arendal.
Dette har vært en vedvarende driver.
Fortellingen har vært konsistent: Kristiansand fremstilles som faglig overlegen, mens Arendal og Flekkefjord systematisk er blitt snakket ned. Dette har ikke bare vært respektløst overfor kollegaer, men har i praksis også satt pasientbehandling og pasientsikkerhet i spill.
Et gjennomgående grep har vært å sidestille Flekkefjord og Arendal.
Det er feil – både når det gjelder størrelse, innhold og oppgaver – og er i direkte strid med nasjonale føringer. Norge har i dag 51 sykehus, og Arendal inngår i gruppen blant de 20 største, med et større befolkningsgrunnlag enn Nordlandssykehuset i Bodø. Flekkefjord sykehus kan derfor ikke sammenlignes med sykehuset i Arendal når det gjelder kapasitetsmessig omfang og tilgang til tverrfaglige akuttmedisinske tjenester. Et eksempel er PCI‑behandling ved hjerteinfarkt, som tilbys i Arendal, og som er et regionalt behandlingstilbud for et befolkningsgrunnlag på om lag 500.000 innbyggere i hele Agder og Telemark.
Nok en gang lanseres forslag om å definere sykehuset i Kristiansand som «hovedsykehus» på Agder – av nå pensjonerte sykehusledere med Pål Friis i spissen. La meg være tydelig: Hovedsykehus er ikke et begrep som eksisterer innenfor norsk sykehusstruktur. Det er et fantasibegrep som Pål Friis og andre med ham har diktet opp, og som nå dras fram igjen. Dette bryter med nasjonale helsepolitiske føringer. Stortinget – vår øverste folkevalgte forsamling – vedtok i 2016 at sykehusene i Arendal og Kristiansand skal være to sidestilte store akuttsykehus. Dette har deler av fagmiljøet i Kristiansand aldri respektert fullt ut.
Miljøer i Kristiansand – i et «triangel» av akademia, SSHF og Fædrelandsvennen, ispedd ordfører og kommunedirektør i Vennesla – benytter nå den kritiske situasjonen rundt det gastrokirurgiske tilbudet i Arendal til igjen å foreslå ett sykehus på Agder. Dette er fullstendig urealistisk å realisere de neste 15-20 årene. Den såkalte «hovedstadsprosessen», med utvidelse av Rikshospitalet og nytt Aker sykehus, er anslått å koste 50-60 milliarder kroner. I Innlandet pågår samtidig planleggingen av det nye Mjøssykehuset, som skal bygges innen ti år, med en prislapp på rundt 20 milliarder kroner. Med krig i Europa, økte utgifter til blant annet Forsvaret, beredskap og et stadig økende press på offentlige budsjetter generelt, er dette en illusjon.
Det snakkes ofte om omdømmet til Sørlandet sykehus Arendal. Mange av oss som kjemper høyt og tydelig for sykehuset vårt, bærer dette ansvaret daglig. For ja – det koster å stå i kamp. Men når det gjelder sykehuset i Arendal, har vi ikke hatt noe valg. Sterke krefter har systematisk brukt tid, makt og posisjoner til å bygge ned sykehuset vårt.
Når det gjelder sykehuset i Arendal, har vi ikke hatt noe valg. Sterke krefter har systematisk brukt tid, makt og posisjoner til å bygge ned sykehuset vårt.
Konsekvensene er godt dokumentert: Avvikling av karkirurgi, tarmkreftbehandling, slagbehandling, rehabilitering, nyfødtpost og behandling for spiseforstyrrelser er noen eksempler. Sykehuset i Arendal har siden etableringen av helseforetaksreformen vært systematisk utsatt for reduksjon og avvikling av spesialiserte sykehustjenester. Etter 24 år med gradvis nedbygging av sykehuset i Arendal som stort akuttsykehus er det på høy tid at styret og ny administrerende direktør utviser tydelig lederkraft og utvikler sykehuset i Arendal i tråd med det Stortinget har vedtatt.
Målet må være å bygge opp igjen et helhetlig tilbud innen gastrokirurgi i Arendal.
Derfor må kreftvedtaket reverseres. Oppgaver må tilbakeføres til Arendal. Samtidig må det rekrutteres aktivt fra sterke fagmiljøer – blant annet ved universitetssykehuset i Oslo og miljøene på Ullevål sykehus. Målet må være å bygge opp igjen et helhetlig tilbud innen gastrokirurgi i Arendal, i tett og konstruktivt partnerskap med det gastrokirurgiske fagmiljøet i Kristiansand. I denne viktige og krevende prosessen forventer jeg et tydeligere engasjement og klarere styring fra det regionale helseforetaket Helse Sør‑Øst. Men ikke minst forventer jeg at helse‑ og omsorgsministeren, som øverste ansvarlige for sykehusene i Norge, tar et større politisk ansvar – og redder Arendal som stort akuttsykehus. Du kan ikke gjemme deg bak foretaket, Vestre!
I det siste har jeg fått fornyet tro på at vi sammen skal klare å utvikle sykehuset i Arendal. Nå jobber politisk og administrativ ledelse i Arendal og Østre Agder, Agderbenken og sykehusets ledelse sammen for å redde den akutte sykehusfunksjonen i Arendal. Dette er et uttrykk for en ny tid. I denne prosessen fortjener både klinikkdirektører og konstituert administrerende direktør ros for større åpenhet, vilje til dialog og evne til samspill og samhandling.
Det er nettopp dette vi i alle år har kjempet for!



.jpg)





English (US)