Makan til ensidig oppfatning har jeg sjelden sett

Etter å ha lest redaktøren sin kommentar flere ganger kjenner jeg at her må det et tilsvar til - for makan til ensidig oppfatning av et stort og komplekst spørsmål har jeg sjelden sett.

For det første tar jeg avstand fra hele grunnpremisset i Blågestad sin framstilling. Hun spør «Skal villreinen vinne kampen om fjellheimen»? Svaret der er selvfølgelig nei. Men skal mennesket vinne da, spør du kanskje? Svaret er fortsatt nei. Den sameksistensen mennesket og villrein har i dag og har hatt historisk bør jo være målet, til tross for forskjellige etater og statlige organer innenfor ring 3, med null lokalkunnskap som mener noe annet om dagens situasjon.

«Villrein» i heia kan ikke utelukke mennesket, men mennesker skal ikke stenge ute dyrelivet heller. Blågestad må ha gått glipp av timen der de foreleste om sameksistens, og bare fått med seg delen av oppsummeringen som tok for seg vern versus bruk.

Kulturredaktøren bruker DNT sine hytter som eksempel på hvor langt stemningsskiftet har gått. Det vil si hvor mye stemning det nå er MOT ferdsel i heiene. «De beskjedne, gamle hyttene», kaller ho det i et forsøk på å påstå at DNT-hytter fører med seg lite farting på heia og at hvis til og med disse blir stengt ned, så er det et betydelig press.

Men er det noe som legger til rette for ferdsel på heia så er det jo nettopp disse DNT-hyttene som drar med seg lassevis av både turister og naturfolk inn på heia langs merkede stier. Derfor blir det svært spesielt når dette er et tegn på «hvor langt stemningsskiftet har gått». Det er snarere et tegn på at hvis det blir gjort tiltak for å redusere ferdsel starter de med det som står bak mesteparten av menneskelig aktivitet i fjellheimen.

Grunneiere roper høyt, skriver redaktøren. Er det rart? Jeg skal holde meg for god til å dra i gang en sammenligning med kystkultur, brygger og båthus - jeg bare minner om at eiendomsretten fremdeles er en rett i dette landet, og at selvråderetten til kommuner like godt er skrevet inn i grunnlova - i den grad det skulle bety noe. At heielivet i mange bygdekommuner er en viktig del av kulturarven, tradisjoner og selve identiteten og bolysta - det virker å være av svært lite interesse.

«Noen mener TIL OG MED at reinen reagerer mer på skigåere enn på skutere», skriver Blågestad i innlegget sitt. Hun legger til at dette skal være fordi dyra gjennom århundre har lært seg at mennesker er farlige - mens de ennå ikke vet hva snøskuter er. TIL OG MED det mener noen! Men hvorfor? Fordi vi som bruker heiene, på ski, til fots, eller på snøskuter - SER DET. Gang på gang. Hvis man kommer på snøskuter reagerer reinsflokker sjelden noe særlig - og ingen er dumme nok til å kjøre mot en slik reinsdyrflokk, enten kjører man en annen vei eller stopper motoren. MEN - gå mot en reinflokk til fots, så skal du få se reaksjon!

Da flytter dyra seg umiddelbart - dette er kunnskap oppsamlet gjennom praksis i tiår etter tiår.

Åpen

Debatten om villrein/tamrein skal jeg la ligge - jeg bare understreker at det er et faktum at dyra på slutten av 1970-80-tallet var tamrein - nå sier noen at de har blitt til villrein. Blågestad skriver om sunn dyreforvaltning. Klimahensyn. De kommer med en pris vi alle må betale. Dyra har betalt i mange år. Javel? Vi driver jakt på reinsdyra. Vi høster av stammen. Vi driver ikke jakt på løver - de er utrydningstruet. Hmm. Noe som skurrer her.

Akkurat som i hele den store debatten knyttet til tiltaksplan villrein står innlegget på gyngende grunn – kunnskapsgrunnlaget er altfor svakt.

Avslutningsvis vil jeg også ta opp innledningen til innlegget hennes der hun sier «Grunneiere i fjellheimen vil eie grunnen sin – på ordentlig. Skal storsamfunnet gi dem lov?» Jeg synes det er skremmende at i et land der man skulle tro man satte eiendomsrett og autonomi høyt, så skal det være en debatt om man faktisk eier den grunn man eier. Eller er eiendomsrett og grunnrett bare et ord på papiret uten noen reell makt? Men det er en debatt for en annen dag.