Mageplask i klima­poli­tikken

Onsdag kom meldingen om at årets vår ble ekstremt varm i vår del av landet. Ifølge en rapport fra Meteorologisk Institutt var våren i år den varmeste som noensinne er registrert på Sørlandet og på Østlandet.

I vår landsdel var gjennomsnittstemperaturen 2,4 grader over normalen. Den forrige varmerekorden ble satt i fjor.

For Norge som helhet var våren i år den nest varmeste som noensinne er registrert. Og de fem varmeste vårsesongene som er registrert, har alle kommet etter år 2000. Det opplyser Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, til NTB.

Dette er en dramatisk utvikling. Og den er en del av et langt større bilde, der varmerekorder settes verden rundt.

Onsdag kom varselet om at en ny ekstrem hetebølge nå ventes å treffe Sør-Europa. Etter de tre varmeste år som noensinne er registrert i Spania, er en ny hetebølge på vei. Det meldes om temperaturer på 42 grader.

Også dette er en del av et dramatisk bilde. For klimaforskere har lenge vist til at menneskeskapte klimaendringer fører til økt hyppighet, varighet og intensitet av ekstremvær, som hetebølger.

Men til tross for alt dette endte Stortingets klimadebatt denne uka i full splittelse. Partiene klarte ikke å samle seg om et nytt klimamål for 2035. I stedet ble debatten nok en illustrasjon av at klimakampen de siste årene har blitt vanskeligere å kjempe. Motkreftene mot en ambisiøs klimapolitikk har blitt sterkere.

Det er et paradoks. For aldri før har varsellampene blinket sterkere. Og aldri før har behovet for store klimakutt vært større.

Nå trenger et klimamål i seg selv ikke bety all verden. Det har norsk klimapolitikk hittil mange grelle eksempler på. Tidligere mål har det til felles at de ikke har blitt nådd, for så å bli erstattet av nye mål, lenger fram i tid.

Likevel er klimamål viktige. Fordi de er ment å forplikte til konkrete utslippskutt i de kommende årene. Og Norge har en forpliktelse til å vedta et ambisiøst klimamål – og følge det opp i praksis.