Må melde barna på julegudstjeneste: – Oppsiktsvekkende

3 hours ago 3

– Etter min mening er ikke dette utvikling, dette er faktisk avvikling, sier trebarnsmoren.

Emma Fondenes Øvrebø

Oppdatert fredag 5. desember kl. 19:15

Jannicke Almenning reagerer på krav om skriftlig tillatelse for julegudstjeneste.
Hun mener det undergraver Norges kristne kulturarv og tradisjoner.
Human-Etisk Forbund ønsker aktiv påmelding til gudstjenester.

Mange norske skoler har tradisjon for å ta elevene med på gudstjeneste når det nærmer seg jul.

Jannicke Almenning reagerer på at hun i år måtte skriftlig godkjenne at barna hennes skulle få delta på julegudstjeneste i Nordre Follo.

Jannicke Almenning

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at dette skjer i et land som har bygd hele kulturen sin på kristne tradisjoner.

– Etter min mening er ikke dette utvikling, dette er faktisk avvikling, sier Almenning i en video på TikTok, som har fått over 100.000 visninger.

Bør foreldre måtte melde barna på julegudstjeneste?

aJabNei cUsikker

Trebarnsmoren synes at julegudstjenesten ikke handler om tvang, men om tradisjon, kultur, historie og fellesskap.

– Barn trenger røtter, historie og tradisjoner, og Norge trenger å stå for hvem vi er. Vi må slutte å late som at vi ikke har en kristen kulturarv, ved å fjerne, svekke eller byråkratisere for eksempel julegudstjenesten, for dette her gjør ikke Norge mer inkluderende.

– Det her gjør bare Norge enda mer kulturløst.

Lys og sang

Til VG forteller Almenning at det heller burde vært en omvendt ordning der foresatte heller melder fra hvis de ikke ønsker at barna skal delta.

– Det er ikke forkynnelse under gudstjenesten, de tenner lys, spiser pepperkaker og synger.

– Hva med dem som har en annen tro? Er det ikke en mer rettferdig løsning?

– Mitt budskap er at hvis du skal bo i Norge, så burde du være nysgjerrig på norsk kultur. Utgangspunktet burde være at man skal delta på julegudstjenesten. Hvorfor skal vi ikke ta det som en selvfølge?

Human-Etisk Forbund er uenig. De ønsker at alle skoler og barnehager bør innføre aktiv påmelding til julegudstjenester.

– Vi mener det er den ryddigste ordningen. De som ønsker fritak, må si ifra uansett. Så da kan gjerne alle gjøre det i stedet for bare én gruppe, sier avdelingsleder for politikk i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, til VG.

– Men dette hadde man latt være å ta stilling til, hvis man hadde hatt en felles julemarkering for alle elevene uten at det var en gudstjeneste i et trossamfunn.

Lars-Petter Helgestad

– Er ikke det bare en uskyldig norsk tradisjon?

– Det er mange som ser på det som mer enn en tradisjon, for dem er det også religionsutøvelse. For eksempel muslimske familier, Jehovas vitner og medlemmer av Human-Etisk Forbund ønsker ikke ønsker at barna skal delta på gudstjeneste i skoletiden.

Temasamling

Det er opp til kommunen og fylkeskommunen å avgjøre om de vil tilby deltagelse på skolegudstjeneste eller ikke.

I Nordre Follo oppfordres skolene til å tilby skolegudstjeneste som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling, opplyser kommunalsjef for skole, Katti Anker Teisberg, til VG.

Katti Anker Teisberg

Samtidig tilbys det en annen form for likeverdig markering, en temasamling.

– Foresatte må ta et aktivt valg om hvilket tilbud barnet skal ha, og dette valget registreres på et eget skjema, sier Teisberg.

Veileder om skolegudstjenester

Det er opp til kommunene og fylkeskommunene å avgjøre om de vil tilby deltagelse på skolegudstjeneste eller ikke.
Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.
Å la elevene delta på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider i undervisningstiden, kan være en del av dette.
Men elevene har rett til fritak fra aktiviteter de opplever som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sin egen, eller som de synes er støtende eller krenkende. Dette gjelder også øving og forberedelser til gudstjenester.
Skolene må tilby et alternativt opplegg for elever som ikke vil delta på gudstjeneste. Dette kan være temadag, lesestund eller andre aktiviteter knyttet til kultur og tradisjoner.
Skoleavslutningen bør ikke være en gudstjeneste. Den skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Fungerende avdelingsdirektør i Udir, Erik Holvik Rossvoll, forteller at de ikke kan si noe sikkert om hvor utbredt denne praksisen er, men at mange skoler har tradisjon for å la elever delta på julegudstjeneste i skoletiden.

– Da har foreldre rett til å gi skriftlig melding om fritak fra skolegudstjeneste frem til barnet fyller 15 år. Elever som har fylt 15 år, gir melding selv.

Read Entire Article