Må i retten igjen: – Skremmende for rettssikkerheten til pasienter

Siden hun var 14 år gammel, har Elisabeth Raasholm Larby fra Gjøvik kjempet en kamp.

Først for å bli trodd på at det var noe galt med henne.

Deretter for å få svar på hva som var galt.

De mange besøkene hos legene handlet også om å få riktig behandling for sykdommen.

Det skulle ta 15 år før hun fikk en diagnose og svar på hva smertene knyttet til menstruasjon var.

Endometriose.

Sykdommen førte blant annet til at hun måtte fjerne deler av tarmen og uønska vev fra lungene, og må leve med kroniske nervesmerter.

Hun gikk til søksmål mot staten, og vant i november.

• Mannen med kvinnesykdommen: Livmoren er en konstant påminnelse om en kropp han ikke trives i

Kortvarig glede

Dommen i Østre Innlandet tingrett sier at Larby har rett til erstatning for forsinket og mangelfull diagnostisering og behandling av alvorlig endometriose-tilstand i perioden 2002-2017.

I dommen la retten blant annet vekt på forklaringene fra Larby og hennes mor.

Dette protesterer staten mot. De mener at knapp journalføring likevel skal vektlegges.

Argumentasjonen skremmer Larby.

– Ansvaret for journalføringa skal ikke ligge på pasientene, men helsepersonellet. Og i hvert fall ikke på et barn, slik jeg var på den tida.

Staten ved Pasientskadenemnda har blitt forelagt påstandene. De sier til NRK at utover at de er uenig med tingretten, ønsker de ikke å kommentere saken ytterligere.

– Å få bekreftelsen om at jussen er på vår side, var en utrolig lettelse, sier Larby.

I dommen mener retten at journalføringen, det legene har skrevet om innholdet i besøkene, til tider har vært knapp.

De har derfor lagt vekt på forklaringene til Larby og hennes mor, samt flere av de sakkyndige brukt i retten.

– Fare for rettssikkerheten

Larby synes det er skummelt at staten mener det skal legges mer vekt på dokumentasjon som i tingretten ble slått fast til tider var mangelfull.

– Du sender et veldig skremmende signal for rettssikkerheten til pasienter i Norge.

Larby er til daglig leder i Endometrioseforeningen. I denne saken uttaler hun seg som privatperson.

Styreleder i foreningen, Marte Øien, sier at foreningen støtter Larbys kamp i retten uavhengig av ansettelsesforholdet.

Det er fordi Larby er den som går foran i rettsapparatet, forklarer hun.

– Når staten nekter å ta ansvar for svikten i hennes behandling, sender det et farlig signal til alle pasienter. At deres rettigheter ikke blir prioritert.

Hun utdyper:

– Som pasient må jeg ha tillit til at legen journalfører sånn som legen er pliktig til å gjøre. Når det viser seg at man kan risikere å ikke bli trodd i en sak om dårlig behandling fordi legene ikke har gjort jobben sin, blir det et urimelig ansvar som ikke skal legges på pasientene.

• Føler seg oversett i helsevesenet: – Jeg lå på gulvet og vrei meg i smerter og tygget smertestillende som pastiller. Det er helt vilt

Viktig å passe på, sier pasientombudet

Feil eller mangelfulle pasientjournaler er et tema som ofte dukker opp når pasienter kontakter pasient- og brukerombudet.

– Da har pasienter en mulighet til å be om å få retta eller sletta opplysninger i journalen, sier Runar Finvåg, stedfortredende nasjonal pasient- og brukerombud.

– Er det pasientens ansvar å passe på journalens innhold?

– Nei, ansvaret ligger til helsepersonellet å føre riktige opplysninger i journalen.

Likevel er anbefalingen at pasienter selv er oppmerksomme:

– Pasientjournalen er et viktig dokument, ikke bare for helsepersonell, det er også viktig for pasientene

Jussprofessor: Belønner de som ikke etterlever journalplikten

Professor Henriette Sindng Aasen ved Universitetet i Bergen mener tingretten her har levert en overbevisende argumentasjon i dommen.

– Jeg er enig med Larby i at manglende journalføring av relevant informasjon ikke kan belastes henne, slik det også slås fast i dommen.

Hun sier videre at en annen løsning ville gjøre det vanskelig for pasienter å nå fram med krav.

– Det vil også kunne belønne institusjoner som ikke etterlever plikten i helsepersonelloven om å journalføre i samsvar med god yrkesskikk.

– Jeg er bekymret, men samtidig så føler jeg fortsatt at jeg vet hva som er rett i saken. Derfor så er jeg veldig motivert for å kjempe videre.

Elisabeth Raasholm Larby

• Ida Østby ringte nødtelefonen, men fikk ikke hjelp: – Hun var jo lillesøsteren min, som jeg liksom følte at jeg beskytta og var veldig glad i

Ordknapp stat

Staten er altså ikke enig.

«Vi har anket dommen fordi staten ved Pasientskadenemnda er uenig i tingrettens bevisvurdering og rettsanvendelse. Utover dette kan vi ikke kommentere saken ytterligere», sier Ketil Sørvig, fungerende avdelingsdirektør i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten i en e-post.

NRK har spurt hva staten mener om påstandene om at deres anke er til fare for rettssikkerheten til pasienter, og at de legger et stort ansvar på pasientene når det gjelder å passe på hva som blir journalført.

De svarer følgende: «Vår praksis er at vi ikke uttaler oss om saker som står for retten, og som skal avgjøres av domstolene.»

• I fjor fulgte NRK Elisabeth Raasholm Larby gjennom en av hennes mange operasjoner i forbindelse med spredningen av endometriose. Videoreportasjen kan du se her.