Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva sier at land selv må få bestemme tempoet for utfasingen av olje, gass og kull.
Under klimatoppmøtet i Belém understreket han behovet for et «veikart» som viser oversikt uten å påtvinge tidsfrister.
– Vi må vise samfunnet at vi ønsker dette uten å påtvinge noe, uten å sette tidsfrister, slik at hvert land kan bestemme hva de kan gjøre innenfor sin egen tid og muligheter, sa Lula til pressen onsdag.
Tidligere denne uken oppfordret han til en global plan for å redusere avhengigheten av fossilt brensler, men la samtidig vekt på at prosessen må være rettferdig og realistisk.
Ber ledere lytte til ungdommen
Lula da Silva oppfordret også verdens ledere til å lytte mer til ungdommens krav.
– Vi må forstå at hvis vi ikke oppfører oss i tråd med ungdommens ønsker, så setter det demokratiet i fare, sa han fra talerstolen i Belém natt til torsdag, norsk tid.
Han sa også at klimasituasjonen er alvorlig, og at det setter menneskeheten i fare.
– Derfor må alle lederne i verden vite at vi må prioritere klimaet, sa han.
Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva ber ledere lytte til ungdommen
Foto: APUtkast til tekst kommer torsdag
Sekretariatet for COP30 opplyser at presidentskapet nå gjennomgår konsultasjoner og skriftlige innspillinger fra onsdagens forhandlinger i Belém.
Et utkast til teksten vil bli publisert torsdag 20. november, ifølge en melding som ble sendt ut på møtet.
Det er fortsatt mye som gjenstår for å oppnå enighet, ikke bare om fossilt brensel, men om handelstiltak og krav om at industrialiserte land bidrar med mer klimafinansiering til fattigere land.
– Det er litt bevegelse. Men vi er fortsatt langt unna målet, for dette må være en omfattende pakke, sier Frankrikes minister for økologisk skifte, Monique Barbut, til nyhetsbyrået AFP.
Etter et koordineringsmøte med europeiske kolleger sier hun imidlertid at hun er mer optimistisk enn hun var dagen før.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
COP31 blir i Tyrkia
Australia har gått med på at neste års klimatoppmøte, COP31, skal arrangeres i Tyrkia. Men Australia skal lede de politiske forhandlingene mellom landene, opplyste statsminister Anthony Albanese torsdag.
Avtalen omtales som en «stor seier» for begge land, melder nyhetsbyrået Reuters.
Publisert 20.11.2025, kl. 05.41 Oppdatert 20.11.2025, kl. 07.40
English (US)