Lovendring har ført til kraftig økning i bruk av omvendt voldsalarm

– Omvendt voldsalarm ilegges raskere og oftere enn slik ordningen var før, sier advokat Kristine Yrke til NRK.

Nylig satte Sør-Vest politidistrikt en omvendt voldsalarm på en mann i 30-årene, siktet for mishandling i nære relasjoner.

Tidligere måtte det være en dom fra retten før omvendt voldsalarm kunne settes på. Nå er det politiet som tar avgjørelsen.

– Saker om mishandling er alvorlige og har høy prioritet hos politiet, sier politiadvokat Gina Øystese til NRK.

Det var Øystese som tok avgjørelsen om omvendt voldsalarm i denne saken.

– Min klient føler seg mye tryggere når siktede har den på seg, sier Yrke, som er den fornærmede kvinnens bistandsadvokat.

Siktedes forsvarer ønsker ikke å kommentere saken.

Kraftig økning

Siden 8. april har politiet hatt mandat til å ilegge omvendt voldsalarm.

NRK har gjennomført en undersøkelse hos alle politidistriktene i landet etter lovendringen.

Alle politidistriktene har svart. Tendensen er klokkeklar:

Siden lovendringen 8. april har 18 personer blitt ilagt omvendt voldsalarm av politiet.

Til sammenligning ble rundt 20 personer idømt omvendt voldsalarm årlig de siste tre årene. Mellom 2013 og 2020 ble bare 35 personer idømt omvendt voldsalarm (ekstern lenke).

– Riktig at ansvaret og belastningen flyttes

– Formålet med dette er å overholde besøksforbudet. Hensikten er økt trygghet for den som opplever trusler. Politiet er positive til bruken av omvendt voldsalarm, og mener det er riktig at ansvaret og belastningen flyttes fra offeret til gjerningsperson, sier Øystese til NRK.

• Her kan du lese om Birgitte som fikk livet sitt tilbake da eksmannen hennes ble ilagt omvendt voldsalarm.

Som hovedregel skal omvendt voldsalarm ilegges ved brudd på besøksforbud og mistanke om brudd på besøksforbud.

I særlige tilfeller kan det gis selv om det ikke foreligger brudd på besøksforbud.

– I denne saken er det ikke et brudd på besøksforbud, men vi vurderte det slik at det var en risiko som gjorde omvendt voldsalarm nødvendig. I tillegg til besøksforbud, sier Øystese.

Den siktede mannen var varetektsfengslet i en kort periode.

– Omvendt voldsalarm ble brukt i stedet for videre fengsling, sier politiadvokaten.

• Laila gikk med voldsalarm hver dag: – Sånn at kroppen min i det minste skulle bli funnet.

Raskere og oftere

Bistandsadvokat Yrke merker allerede tendensen etter regelendringen i april.

– Det kan være positivt for offeret med raskere beskyttelse. Samtidig må man ha med seg at politiet må ha nok ressurser til å kunne foreta en grundig vurdering av de enkelte forholdene. Det er et sterkt inngrep, sier Yrke.

Avgjørelsen skal sendes til retten innen fem dager.

– Det er en trygghet for alle parter at en annen instans foretar en vurdering om det skal opprettholdes, sier hun.

• 21 mennesker er drept så langt i år – regjeringen tar grep

Justisdepartementet: – En ønsket utvikling

Stortinget vedtok lovendringen før jul og den skulle egentlig tre i kraft 1. juli. Lovendringen ble imidlertid framskyndet etter en rekke drap i 2024.

Justisdepartementet har anslått en tidobling i antall omvendte voldsalarmer.

– Vi gikk dessverre inn i 2024 med flere rystende drapssaker. Regjeringen ønsker å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Det er bra at omvendt voldsalarm nå brukes mer enn tidligere. Dette er en ønsket utvikling, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Sigve Bolstad (Sp).

Omvendt voldsalarm er et godt tiltak der det er trusselutøveren, og ikke den voldsutsatte, som må bære byrden, mener Bolstad.

– Det at politiet nå kan bruke det i flere tilfeller og tidligere enn før, styrker beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold og trusler og er et viktig tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner