Jorunn Gleditsch Lossius advarer igjen mot det hun omtaler som ekstreme abortstandpunkter - særlig hos SV.
Men kanskje er det på tide at hun og KrF selv svarer på det spørsmålet de hittil har unngått: Hva er egentlig KrFs abortpolitikk i praksis?
For sannheten er at KrF aksepterer abort til uke 12. Ikke med entusiasme. Men de aksepterer det. De står ikke for et totalvern av fosteret fra unnfangelse, selv om det er nettopp dette inntrykket partiet – og særlig Lossius – bygger sin retorikk rundt. Når Lossius angriper SV for å være ærlige om hvor langt de vil gå, burde hun samtidig forklare hvorfor KrF ikke våger å være like ærlige om hvor lite langt de egentlig vil gå.
En abort vil alltid handle om to liv
Åpen
Det er lett å kalle andres politikk «ytterliggående». Det er vanskeligere å forklare hvorfor man selv godtar en lov som legger til rette for abort i et omfang KrF ellers hevder er uforenlig med menneskeverd.
Dette er ikke små detaljer. Dette er grunnlaget for hele debatten. Og den politiske ærligheten svikter når Lossius konsekvent skjuler denne inkonsekvensen bak andres radikalisme. Man kan ikke snakke som om ethvert foster er et fullverdig menneske fra første sekund – og samtidig akseptere lovverket som tillater bortvalg av dette livet i tre hele måneder. Ren selvmotsigelse.
For mange av oss er det fundamentalt at et menneskeliv begynner ved unnfangelsen. Det er et etisk syn, ikke et medisinsk dogme, og det bygger på troen på iboende menneskeverd. Derfor er ikke abort et nøytralt medisinsk inngrep, men et alvorlig etisk valg som berører mer enn én part.
I dette perspektivet er det ikke mulig å omtale abort uten å erkjenne at et barn ikke får leve videre. KrF sier ofte at de «snakker for de minste». Men de minste trenger mer enn gode intensjoner og moralistiske appeller. De trenger politikere som står for det de hevder – ikke bare angriper andre for å slippe å forklare seg.
Hvis KrF og Lossius mener at livet begynner ved unnfangelsen, bør de si det tydelig, stå for konsekvensene og legge frem en politikk som faktisk reflekterer dette synet. Hvis de ikke mener det, bør de være like tydelige om det også – uten å gjemme seg bak at «det ikke er flertall». Politisk integritet handler ikke om flertall. Det handler om ærlighet.











English (US)