Det amerikanske valgsystemet bør endres

Det Trump-administrasjonen omtaler som en militæroperasjon har skapt en enorm internasjonal debatt om hvorvidt angrepet kan rettferdiggjøres eller ikke.

Også i USA kan man lese om opphetede diskusjoner og en stor splittelse blant befolkningen. Om det var Nicolás Maduros autoritære regime eller Venezuelas oljeressurser som utløste angrepet, vil fortsette være et diskusjonsemne i tiden fremover.

For meg er det uansett én ting som er klart: det amerikanske valgsystemet bør endres.

Det amerikanske politiske systemet er bygget på prinsippet om checks and balances, der makten fordeles mellom presidenten, Kongressen og Høyesterett for å forhindre maktmisbruk.

I teorien skal disse institusjonene kontrollere hverandre, men i praksis fungerer systemet langt dårligere når landet er sterkt polarisert. Når partilojalitet veier tyngre enn institusjonell ansvarlighet, svekkes evnen til å reagere på en president som handler i strid med folkeretten. Dette blir særlig tydelig i utenrikspolitikken, hvor presidenten tradisjonelt har stor grad av autonomi og ofte kan gjennomføre militære operasjoner uten reell motstand fra Kongressen.

Når verdens mektigste president begår folkerettsbrudd uten reelle konsekvenser, er det åpenbart nødvendig med en endring.

Det amerikanske valgsystemet bør i større grad inneholde ordninger som gjør det mulig å reagere når en president bryter den tilliten embetet forutsetter. Tydelige spilleregler sikrer stabilitet i lengden, og kan forebygge potensielle konflikter. Vi lever i en svært usikker tid med store spenninger mellom øst og vest, og verden er helt avhengig av en rekke systemendringer.

Jeg mener at en endring i USA først og fremst er et steg i riktig retning. Hvis ikke det nasjonale lovverket kan ansvarliggjøre den sittende presidenten for brudd på folkeretten, skaper det naturligvis store reaksjoner og uroligheter i verdenssamfunnet. Presidenten som under valgkampen lovet en fredeligere verden, krever oljeressursene i Venezuela og nå Grønland. I tillegg til dette, peker presidenten også på mulige militæraksjoner i både Colombia og Mexico.

Når en leder med stor global innflytelse utnytter systemets svakheter, vil det ikke påvirke USA alene. Dermed blir spørsmålet ikke bare hvordan USA skal forhindre maktmisbruk, men hvordan verdenssamfunnet skal forholde seg til en stormakt der demokratiske institusjoner ikke lenger fungerer etter hensikten.

USA har alltid vært og vil alltid være en viktig alliert og handelspartner for Norge og en rekke andre land. Vi er også spesielt heldige med et NATO-medlemskap med USA på spissen. Men når verdenssamfunnets trygghet avhenger av en stormakt, må vi tørre å stille spørsmål om dagens USA, hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Skal vi bevare et stabilt verdenssamfunn, må vi også våge å kritisere stormakter når det er nødvendig.

Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.

Åpen

Åpen

Åpen