Løp i 81 timer på rad: – Tipper de kaldsvetter og skjelver

Løpet startet i Australia på lørdag. Først tirsdag ettermiddag (lokal tid) krysset han målstreken som vinner av løpet.

Da hadde han tilbakelagt 543,5 kilometer og løpt fra omtrent like mange konkurrenter.

Løpet er en såkalt «backyard ultra», som løpes i runder.

Til slutt sto det mellom to løpere: Phil Gore og Jonathan Ash. Sistnevnte måtte nærmest slepes ut av stolen for å gjøre seg klar for runde nummer 81. Der ble det bråstopp, og dermed ble det Phil Gore som vant påskens langløp.

Gore avsluttet med en runde på 33 minutter og 53 sekunder, hans raskeste runde i løpet av det drøyt tre døgn lange løpet. Det tilsvarer 5.03 minutter på kilometeren.

– Det må jeg si er veldig imponerende, sier ultraløperen Magnus Thorud, som også er programleder for podkasten Norsk Ultra.

Han peker på at det er der backyard ultra også skiller seg fra andre former for lange løp, som maraton og «vanlige» ultraløp, hvor man gjerne starter forholdsvis raskt.

– I backyard er det litt omvendt. På de første rundene går det kjempetregt. Man går i bakker, man tar det veldig pent og rolig, påpeker han.

Ble satt ut av farten

Spørsmålet mange vil stille seg, hvordan er det mulig å holde det gående nærmest kontinuerlig i 81 timer, hvor man stort sett bare 10–15 minutter mellom hver runde til å slappe av, skifte, spise og drikke.

– Noen sover kanskje ikke noe det første døgnet, og så prøver de å slappe av litt etter å ha vært ute etter et døgn. Det er ikke så lett å sove heller og det er noen som ikke får det til overhodet, mens andre klarer det. Da er det gjerne fem minutter om gangen, sier Thorud.

Gore hadde en gjennomsnittlig rundetid på 45 minutter og 32 sekunder. Det fikk løpeprofil Iver Anton Kronstad, som vant Bislett 24-timers i fjor og har en personlig rekord på 30 runder i backyard ultra, til å reagere.

– Åh! Han hadde så raskt, ja, utbryter han i samtale med NRK.

– 80 runder, hvor mange døgn blir det? Det er helt natta. At man klarer å holde seg våken i 3,3 døgn er jo bare en prestasjon i seg selv. Jeg tipper de sov litt underveis, men bare den mentale påkjenningen ved å holde det gående så lenge er helt enorm, sier Kronstad.

Kronstad drar fram en sammenligning til en kjent distanse på rundt 500 kilometer.

– Det er jo Oslo-Bergen på beina. Det som er nesten like krevende at du ikke kan velge farten, du får bare 6,7 kilometer hver time. Du er låst til den distansen, sier han.

Løpeprofilen er lysten på å prøve seg på backyard ultra igjen, med mål om 40 runder, men er også klar på at det er noe som koster veldig. Han anslår videre at en nok forbrenner rundt 15.000 kalorier per døgn.

– Jeg tipper de ligger i senga og kaldsvetter og skjelver. Min erfaring er at man ikke sover godt etter slike løp. Da føler man seg ordentlig, ordentlig syk. Men det er deilig å slippe å gå ut på en ny runde hver time, sier han humrende.

Tror man kan klare en uke

Det er langt fra første gang Gore sluker mil. Hans personlige rekord er 684,4 kilometer, som tilsvarer 102 runder.

Verdensrekorden er på hele 737 kilometer (110 runder) og ble satt av tre belgiske løpere under VM for lag i oktober 2024.

– Hvordan er det egentlig mulig å holde det gående i fire-fem dager?

– De er gode på intensiteten, de er gode på næring, de er gode på hvile. Klarer du å kombinere alle de aspektene, da kan du holde på lenge. Det som er interessant med Backyard er at du får gitt kroppen hvile, sier Thorud.

– Det er ikke så mange år siden man trodde 100 runder var umulig. Nå har man gjort det, og det neste man snakker om nå er å holde på en uke, sier han videre.

– Tror du det er mulig?

– Jeg tror en uke er mulig. Jeg tror vi kommer dit. Når det blir, det er vanskelig å si, men jeg tror vi kommer dit. Man ser hele tiden at man i ultra pusher grensene, sier Thorud, og påpeker også at bedre og bedre sko og flere gode løpere som satser mot ultra som andre faktorer.

Samtidig er han klar på at det ikke er for alle.

– Det er fryktelig belastende for kroppen. Mange leser om det og ser det på TV, og så vet de ikke helt hva som kreves for å klare å stå i en sånn type distanse. Jeg tror ikke det er en bekymring i miljøet, men man må kanskje advare litt eller oppfordre til at man tester ut litt kortere distanser før man går videre på 24-timersløp og lenger, sier han.

Norske Liv Compton deltok også i det spinnville løpet i Sydney, men holdt ikke ut like lenge som Gore.

Compton løp 40 runder, noe som tilsvarer 268 kilometer. Med det endte hun på andreplass. Et solid plaster på såret er norsk rekord på distansen.