Lønnsoppgjøret: Brudd

Kortversjonen

• Det er brudd i lønnsforhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, som startet mandag.
• Oppgjøret går nå til megling. Partene har frist til lørdag 6. april klokken 2400, med å komme til løsning, for å unngå konflikt.

Det bekrefter Fellesforbundet.

Fellesforbundets krav i årets lønnsoppgjør er blant annet økt kjøpekraft og en etter- og videreutdanningsreform. Det ligger også flere krav på bordet for å utvikle tariffavtalen.

Det har ikke lyktes partene å komme til enighet gjennom forhandlinger. Fellesforbundet har derfor brutt forhandlingene med Norsk Industri, skriver Fellesforbundet i en pressemelding.

– Vi har hatt konstruktive runder med motparten, men forhandlingene går ikke raskt nok fremover. Nå trenger vi at det bores dypere i kravene og blir større fremdrift. Derfor tar vi nå oppgjøret videre til mekling, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

Var ventet

Mandag startet årets lønnsoppgjør, da Fellesforbundet (LOLandsorganisasjonen i Norge, Norges største arbeidstakerorganisasjon.) og Norsk Industri (NHONæringslivets Hovedorganisasjon, Norges største interesseorganisasjon for bedrifter.) innledet forhandlingene for det såkalte frontfagetFrontfag er utvalgte bedrifter fra bransjer som konkurrerer med bedrifter i utlandet. Hovedvekten er industribedrifter. De er plukket ut fordi det er disse norske bedriftenes økonomiske tåleevne, som avgjør hvor mye lønnsvekst som kan gis. Gis det for mye i Norge, vil det kunne svekke norske bedrifters konkurranseevne, som betyr at kostnadene til norske bedrifter går mer opp en bedriftene de konkurrerer med i utlandet..

Partene har forhandlet siden mandag og det var forventet at det ville komme et brudd i denne uken.

Det innebærer at oppgjøret går til megling hos riksmegleren:

Eggum har varslet nivået på streikeuttaket, hvis det blir streik. Foto: Thomas Andreassen / VG

32000 kan bli tatt ut i streik

Torsdag ettermiddag møtes partene hos Riksmekleren for å planlegge frivillig mekling.

– Når vi opplever at vi ikke kommer videre med kravene våre, må vi har Riksmeklerens hjelp. Jeg ser fram til å komme videre i arbeidet, sier Eggum.

Fellesforbundet har i forbindelse med bruddet også meldt plassoppsigelse 32 108 medlemmer Fellesforbundet organiserer på Industrioverenskomsten. Dette er første steg på veien til å kunne ta ut medlemmene i streik ved konflikt.

Slik det ser ut vil meglingen starte etter påske, med en meglingsfrist ved midnatt lørdag 6. april.

Det betyr trolig megling på overtid søndag 7. april og mulig konflikt fra mandag morgen, 8. april.

Store forventninger

Etter år med realønnnsnedang, altså at prisene har steget mer enn lønningene, er det store forventninger til en god reallønnsvekst i år.

Det tekniske beregningsutvalget, som leverer statistikken til partene i oppgjøret, har anslått at prisene vil stige med 4,1 prosent i år.

Det betyr at LOs lønnsoppgjørsgeneral, leder Jørn Eggum i Fellesforbundet, må få mer enn 4,1 prosent i tillegg, for at det målet skal nås.

Men det er trolig ikke nok. På grasrota Fellesforbundet, som er det største forbundet i privat sektor i LO, er det store forventninger til et kraftig lønnsløft i år.

– Vårens oppgjør må gi oss en kraftig reallønnsvekst, sa mekaniker Kristine Rønne til VG tidligere i vinter.

Mekaniker Kristine Rønne og lærling Thomas S. Nybo har store forventninger til årets oppgjør. Foto: Bjørn Haugan / VG

– Frykter

Og flere i Eggums forhandlingsdelegasjon sa til VG mandag, da forhandlingene ble innledet, at det er krav fra deres medlemmer om at de skal se femtallet.

– Med de siste års erfaringer, frykter vi at prisveksten blir høyere enn 4,1. Når vi har tapt så mye på feilaktive tall de siste oppgjørene, er det naturlig at resultatet ender over fem prosent, sa tillitsvalgt i Kongsberggruppen, Sverre Thorsø, som sitter i Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon.

<-

Sverre Thorsø. Foto: Thomas Andreassen.

Vann på mølla

Han har statistikken i ryggen:

I 2023 anslo TBU at prisveksten ble på 4,9. Den endte på 5,5, som ga en kraftig reallønnsnedgang i snitt.

I 2022 var det enda verre: Da var anslaget for prisveksten 3,3 prosent, oppgjøret endte med en ramme på 3,7 og prisene steg med 5,8 prosent.

Og torsdag får trolig grunnplanet i LO vann på mølla:

Norges Bank-sjefen ga sin vurdering av hva som kan presse prisene oppover. Ida Wolden Bache anslår at lønnsveksten i Norge blir 4,9 prosent i år.

De fleste mener at årets oppgjør kommer til å bli meget vanskelig.

Men med slik statistisk støtte, er det stort handlingsrom for at tilleggene kan gi ganske kraftig reallønnsoppgang – og at partene blir enige.

Nå har Sunde og Eggum frist til midnatt 6. april. Foto: Thomas Andreassen / VG

Eggums motpart, fungerende leder i Norsk Industri, Knut E. Sunde, har pekt på at frykten for at prisveksten igjen vil spise opp lønnstilleggene, slik som har skjedd de to siste årene, er mindre i år.

– Bakteppet nå er at inflasjonen er fallende. Det er en stor forskjell fra tidligere, er hans vurdering.

Videreutdanning

Penger til etter- og videreutdanning seiler opp som den andre vanskelige saken.

Sunde er positiv, fordi de industriansatte trenger stadig oppdatering i en stadig mer teknologiendret verden.

Spørsmålet er om hvem som skal ta regningen. Sunde er villig, men Eggum må trolig gi noe, altså litt lavere lønnskrav.

Så er det forventninger til at regjeringen også skal bidra, slik Eggum signaliserte mandag.

Meglingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri legger vanligvis rammene for de andre oppgjørene som kommer på løpende bånd i vår, i privat sektor, kommunene og staten.

Vanligvis er det hva frontfagene får, som er det de andre må forholde seg til.

Men i fjor sprengte offentlig sektor rammene, spesielt Staten, hvor de fikk 6,4 prosent, mot snittet på 5,3.